Dansk/norsk historie
Kortfattet oversikt

Dette er en hjelpeside for å relatere hendelser i Kaas' slektshistorie til perioder/hendelser i generell dansk/norsk historie.

Enkelte viktige hendelser mangler fortsatt - bl.a. flere kriger.

 1315-1317  Den store hungersnøden i Europa 
Hungersnøden skyldtes feilslåtte avlinger som følge av strenge vintre og kalde, regnfulle somre.

 1332-1340  "Den kongeløse tid"  
Da kong Christoffer 2. brøt sin håndfestning og begynte å utskrive store skatter, ble han i 1326 fordrevet fra landet av danske stormenn i allianse med grev Gert (Gerhard) av Holsten. Stormennene valgte den 11-årige hertug Valdemar af Slesvig som konge. Som den unge Valdemars riksforstander tok grev Gert, kalt "den kullede greve", etter hvert hele Jylland og Fyn i pant.  Valdemar 4. (Atterdag) ble da innsatt som konge nord for Limfjorden.

 1340  Niels Ebbesen dreper den "den forkullede greve"  
Grev Gert var rykket opp i Jylland med 11.000 mann for å inndrive tilgodehavende skatt med makt. Han opprettet et hovedkvarter med 4000 mann i Randers. Den 1. april 1340 red Niels Ebbesen til Randers med 47 mann, gikk inn i byen og skjulte seg til det ble natt. De trengte inn i grevens hus og ”hugget av hans hode over sengestokken”. For ikke å bli beskyldt for snikmord, slo de på tromme og bekjentgjorde drapet. Deretter flyktet de over Gudenå og rev broen etter seg. Dermed fikk de et nødvendig forsprang. Deres eget tap ved aksjonen var kun èn mann. Dette utløser etter hvert danskenes frigjøring fra de holstenske grevene. 
 
 1340  Valdemar samler riket
Ved et forlik i Spandau ved Berlin 22. april ble Valdemar utpekt som konge nord for Limfjorden. 23. juni ble han valgt som konge på Landstinget i Viborg. Som et resultat av forliket med de holstenske grevene måtteValdemar kjøpe deres pant i de øvrige landsdelene for igjen å samle Danmark til ett rike. 
 
 1340  Slaget ved Nonnebjerget  
Niels Ebbesen med en bonde- og rytterhær beleiret Skanderborg (syd for Århus), hvor den holstenske besetning ikke ville overgi seg. Etter at 600 holstenske ryttere kom borgen til unnsetning, ble danskene til slutt omringet og drept. Tilsammen ca 2000 menn døde i kampen. 
 
 1348-50  Svartedauden - Den Sorte Død 
Over halvparten av befolkningen i Danmark og Norge omkom i pestepidemien, som kom fra Asia. Den rammet Oslo i 1348, men "døde ut"  som følge av vinteren. Sommeren 1949 kom pesten på nytt med et skip fra England til Bergen, og spredte seg i løpet av høsten til hele landet. Pesten rammet like hardt i Danmark, men hadde størst konsekvenser for samfunnslivet og utviklingen i Norge.  
 
 1362  "Den Store Manddrukning"
Stormflod som rammet den sønderjyske, tyske og hollandske kyst mot Nordsjøen natt til 16. januar 1362. Forskere mener opptil 10.000 mennesker omkom. I følge sagnet døde 200.000 mennesker. Mye land forsvant i bølgene, deriblant den nordfrisiske handelsbyen Rungholt. Mange av de nåværende øyene på den sønderjyske vestkyst oppstod som følge av flommen.
 
 1397  Kalmarunionen
Regent Margrete 1. samlet Danmark, Norge og Sverige til en union. Kalmarunionen ble oppløst i 1523, da Sverige rev seg løs.
 
 1412  Dronning Margrethe dør 
Dronning Margrethe 1. dør 28. oktober på sitt skip i Flensborg fjord.
 
 1448  Norge blir et valgkongedømme
Den norske tronen hadde tidligere gått i arv - i motsetning til i Sverige og Danmark, der kongen måtte velges av en landsforsamling. Da Christoffer av Bayern døde i 1448, sto Norge uten kongsemne, og måtte inngå kongefellesskap med Sverige eller Danmark. Det norske "Rigsraadet" (som besto av adelsmenn og geistlige) valgte danskekongen Christian. I hans "håndfestning" [avtale] med Rigsraadet ble det fastsatt at tronfølgen også i Norge skulle skje gjennom valg i Rigsraadet.
 
 1471  Slaget ved Brunkebjerget
Slaget ved Brunkebjerget (nord for Stockholm) var et forsøk fra danske kong Christian 1. på å bringe Sverige med i Kalmarunionen igjen etter at de hadde avsatt ham som konge syv år tidligere. Det ble et blodig slag mot Sten Stures frigjøringshær. Danskene måtte flykte i båtene etter store tap.

 1520-1521  Stockholms blodbad fører til svensk opprør
Kong Christian 2. vil innlemme Sverige i unionen igjen, og rykker med en hær inn i Sverige. De blir møtt av en hær under Sten Sture d.y. og taper i Slaget på Åsundens Is. Imidlertid dør Sten Sture av skadene, og svenskene kapitulerer overfor kong Christian i september. En kroningsfest holdes for kong Christian 2 i Stockholm i november 1920. Hans tidligere motstandere loves fritt leide. Men etter tre dager, 7. november, stenger kongen byportene og starter et forhør omkring hendelser knyttet til lensretten til Almarestäket. De neste tre dagene henrettet kongens soldater omkring 80-90 personer av den svenske adelen, rådmenn, tjenere og vanlige borgere. Gustav Vasas foreldre var blant de drepte.  
 
 1523  Kalmarunionen oppløses ved at Sverige bryter ut
I kjølvannet av Stockholms blodbad hadde det utover våren 1521 spredt seg  et opprør blant svenskene mot kong Christian 2. I august ble opprørslederen Gustav Vasa valgt som riksforstander i Sverige. I løpet av de neste to årene befestet han sin stilling og ble 5. juni 1923 valgt til konge. Sverige hadde dermed brutt ut av Kalmarunionen. En fredsavtale ble sluttet mellom Gustav Vasa av Sverige og Frederik 1. i Malmø 1.september 1924.  
 
 1523  Kong Christian 2. må oppgi tronen og flykte landet 
Kong Christians fremferd overfor adel og etter hvert kirken, bygger opp en opposisjon i Jylland. 21. desember 1522 utsteder et råd av adel og geistlige et sammensvergelsesbrev mot kongen. De har allerede alliert seg med kongens onkel, hertug Frederik av Gottorp, som kongens etterfølger. Det blir innkalt til et stendermøte i Århus, men kong Christian tør ikke møte, og velger i stedet å flykte fra landet. Hertug Frederik innsettes deretter som konge. 
 
 1523  "Adel" erstatter "ridderskap" og "frelse" i Danmark
Første gang man finner "adel" brukt som betegnelse er våren 1523 i forbindelse med Rigsraadets oppsigelse av troskapen til Christiern [Kristian] II.

 1526  Påbud fra kong Fredrik 1. om faste etternavn på alle adlige
Enkelte adelsslekter hadde allerede innført slektsnavn, som gjerne var knyttet til godset de var hjemhørende til. Øvrige adelsslekter benyttet fremdeles patronym (farens fornavn + søn/sen - f.eks. Ovesen). 

 1534-1536  "Grevens Fejde"  
Etter kong Frederik I's død klarte ikke Rigsrådet å enes om hans etterfølger og måtte utsette avgjørelsen. Et viktig stridsspørsmål var den nye kongens religiøse tilknytning - katolsk eller protestantisk. Den jydske adelen proklamerte Frederik I's sønn, den protestantiske hertug Christian, som konge. Grev Christoffer av Oldenburg organiserte da et opprør for løslatelse av den katolske kong Christian II, som 11 år tidligere var blitt avsatt og fremdeles satt i fengsel. Skåne, Malmø og København stilte seg bak opprøret. En dansk sjøoffiser, "Skipper Clement" organiserte et bondeopprør mot adelen i Nordjylland, der en rekke herregårder ble brent. Bondeopprørerne beseiret i første omgang den jydske adelen, men da adelen fikk forsterkninger av hertug Christians tropper under ledelse av Johan Rantzau, ble opprøret slått ned. Svenskekongen Gustav Vasas tropper presset grev Christoffers tropper ut av Skåne. Senere beseiret Rantzaus troppper restene av grev Christoffers hær i slaget ved Øksnebjerg på Fyn. København og Malmø holdt stand mot en beleiring i et halvt år, men måtte da kapituelere.
 1536  Reformasjonen innføres i Danmark og Norge  
I tronfølgerstriden etter Fredrik 1. vant hans eldste sønn, den Luther-inspirerte grev Christian, krigen om den danske tronen. Den katolske kirke ble kjent ugyldig. Kirkens formue og eiendommer, ca 30 prosent av Danmarks landjord, ble overdratt til kongen - bl.a. for å betale den store krigsgjelden. Reformasjonen var dermed i prinsippet gjennomført i Danmark og Norge.
 
 1536  Norge taper sin selvstendighet og blir et lydrike under Danmark  
Norge mister selvstendigheten ved at Riksdagen i 1536 vedtar den såkalte Norgesartikkelen, som overfører det norske riksrådets makt til det danske riksrådet og kongen.
 
 1563-1570  Den Nordiske Syvårskrigen   
Ble startet av Danmark 30. mai 1563 med en sjøkrig utenfor Bornholm. Polen og Lübeck var i allianse med Danmark. Danmark ønsket å gjenskape Kalmarunionen. Sverige ønsket å trygge seilingen i Østersjøen og gjennom Øresund. Krigen ble videre for det meste utkjempet i Skåne og Sverige. En stund var Trondhjems len inntatt av svenskene. Den tyske keiser tok initiativ til et fredsmøte som endte i Freden i Stettin 13. desember 1570. Fredsavtalen innebar ingen endringer i landegrensene fra før krigen. 
 
 1618-1648  Tredveårskrigen   
Før krigen var Danmark dominerende makt i Østersjøområdet. Christian 4. trakk Danmark inn i krigshandlingene, som foregikk i Tysklands hertugdømmer. I 1626 led Danmark et stort militært nederlag, og trakk seg ut tre år senere. Da hadde Sverige overtatt dominansen omkring Østersjøen.
 
 1624  Storbrann i Oslo - erstattes av Christiania  
En storbrann 7. august la nesten hele Oslo i aske. Middelalderbebyggelsen ble utslettet, praktisk talt. Den lå der Gamlebyen ligger i dag.
 
Etter pålegg fra Christian 4, ble byen gjenreist på området bak Akershus festning. Byen skiftet navn til Christiania. Området til tidligere Oslo ble liggende utenfor byen - i Aker, men ble innlemmet ved byutvidelsen i 1859.
 
 1634  "Den Andre Manddrukning"
En stormflod rammet vestkysten av Sydjylland, Tyskland og Holland 11. okt. 1634. 44 diker ble oversvømmet. 6000-9000 mennesker druknet i Danmark, dessuten 50.000 kuer og hester. 19 av 22 kirker på øya Nordstrand gikk tapt. I Nord-Frisland druknet 3000 mennesker.
 
 1643  Sverige angriper Danmark  
Ved freden i 1645 måtte Danmark avstå Gotland og deler av Norge.
 
 1648  Kristian 4. dør, Fredrik 3. ny konge 
Danmark er i dyp økonomisk krise. Adelen tvinger igjennom en streng håndfestning overfor Fredrik for å sikre seg mot at kongen går inn i dyre kriger uten deres samtykke - slik Christian 4. hadde gjort.
 
 1658  Svensk invasjon  
Sverige invaderer Jylland sydfra, går over isen til Fyn og videre til Sjælland. Danmark må ved freden i Roskilde avstå Skåne, Halland og Blekinge. Svenskene invaderer Danmark pånytt senere på året. De beleirer København, men må oppgi beleiringen.
 
 1660  Eneveldet innføres i Danmark  
Rigsrådet nedlegges. Adelen mister mange av sine privilegier. Adelen mister sin rett til å velge konge og må heretter betale skatt.
 
 1662 (ca.) Overgang fra "len" til "amt"  
 
 1665  Den danske "Kongeloven"   
En felles lov for hele Danmark innføres. Tidligere hadde de ulike delene av Danmark hatt lokale lover.
 
 1671  En ny adelsklasse innføres; greve- og friherrestanden 
Greve- og friherrestanden innføres for å styrke eneveldet. Uansett tidligere stand kunne enhver som eide nok jord erverve sig tittelen greve. De som eide noe mindre land kunne få tittelen friherre. Friherretitlen fortrengtes med tiden af tittelen baron.
 
 1675  Den skånske krig  
Danmark forsøkte å gjenerobre områdene i Sverige landet tapte i 1658, Krigen inneholdt slaget ved Øland, slaget ved Køge bukt, Gyldenløves oerobringer i Syd-Sverige, kalt Gyldenløve-feiden, dessuten det blodige slaget ved Lund. På tross av at Danmark vant krigen, oppnådde man lite fordi Frankrike, Sveriges allierte, dikterte vilkårene i fredsoppgjøret i Lund 1679.
 
 1700  Gregoriansk kalender innføres i Danmark og Norge  
Søndag 18 februar ble etterfulgt av mandag 1. mars (- samme årstall). Enkelte dateringer etter omleggingen er misvisende, ved at de er i henhold til tidligere Juliansk kalender.
 
 1700 - 1721  Den Store Nordiske Krig  
Den store nordiske krig ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721. Sverige under Karl 12. sto mot en stor koalisjon av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700. Første del av krigen ga Sverige en rekke seire. Danmark ble beseiret sommeren 1700 under krigens første store slag, og det så grundig at landet ikke kunne delta i krigen på flere år. Deretter fulgte Russland, som led et knusende nederlag i slaget ved Narva i november. Sverige kunne flere ganger avsluttet krigen til sin fordel, men forsøkte å erobre Russland. Etter et knusende nederlag i Poltava i 1709 dro svenskekongen i eksil i fem år. Sverige holdt likevel stand. Danmark-Norge kom da inn i krigen igjen. Da Stralsund falt desember 1715 hadde Sverige mistet alle sine baltiske og tyske besittelser. I 1716 besatte Karl 12. Christiania, men måtte trekke seg ut da Tordenskiold ødela forsyningsflåten i Dynekil. I 1718 forsøkte han en ny invasjon i Norge, men ble skutt utenfor Fredrikssten festning. Ved fredsslutningen med Danmark i 1720 fikk Danmark beholde de gottorpske delene av Slesvig, men ellers ble alt som det hadde vært før krigen. Krigen ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet. 
 
 1700 - 1721  Det siste store pestubrudd  
En firedel av Københavns befolkning døde.
 
 1726  Viborgs største brann 
Brannen oppsto 25. juni 1726 og ødela i løpet av de neste dagene hele den østlige del av Viborg, inklusiv den ærverdige domkirken. Byen brukte lang tid på å komme på fote igjen. Innbyggertallet, som i middelalderen hadde vært på 4-5000, var midt på 1700-tallet ennå bare på 2000.
 
 1728  Københavns største brann 
Brannen herjet fra 20.-23. okt. 1728. 28 prosent av byen brant ned, halvparten av bebyggelsen fra middelalderen. 20 prosent av befolkningen ble hjemløse. Universitesbilioteket med det store historiske arkivet brant også ned.
 
 1730  Landbrukskrise
Danmark-Norge ble i 1730-årene rammet af en landbrukskrise som skyldtes fallende etterspørsel. Dermed ble prisene lavere. Krisen fikk økonomiske konsekvenser særlig for godseiere, og staten innførte en rekke kriseforanstaltninger. Fra slutten av 1730-tallet begynte priserne å stige igjen, og prisstigningen fortsatte århunderet ut.
 
 1733  Stavnsbåndet innføres
Stavnsbåndet innebar at alle bønder skulle bli på det godset de var født inntil de var 40 år. De fleste bønder i Danmark var på den tiden festebønder, dvs. at de bodde på mindre gårder, eid av en godseier. Festebøndene måtte både betale husleie til godseieren og utføre hoveriarbeid - gratis arbeid på godseierens jord. Med innføringen av stavnsbåndet kunne altså ikke bøndene lenger selv bestemme hvor de ville bo og arbeide. Godseierne var dermed sikret fast arbeidskraft. Stavnsbånd betød et inngrep i festebøndenes frihet, som på forhånd hadde vært meget begrenset. For å øke produksjonen på godset påla godseiere fra midten av 1700-tallet sine festebønder enda mer hoveri.
 
 1770-72  Struensee-perioden  
Kong Christian 7.'s sinnsykdom fører til at hans livlege Johan Fr. Struensee overtar stadig mer av myndigheten ved hoffet og i statsapparatet. Under påskudd av den mislykkede Algier-operasjonen overtaler han kongen til å oppløse geheimekonseillet ("Statsrådet") og innsette ham som kongens eneste minister. Han innleder også et forhold til dronningen, og er trolig far til prinsesse Louise Augusta. I løpet av få måneder overtar han all makt i Danmark og iverksetter et stort antall reformer, som skaffer han mange motstandere, også militæret. Etter initiativ fra kongens stemor (enkedronning Juliane), kongens halvbror (arveprins Frederik 1.) ble Struensee og hans forubundsfeller arrestert natt til 17. januar 1772. Han ble deretter dømt til døden og henrettet. Dronning Caroline Mathilde ble forvist til Hannover.
 
 1788  Stavnsbåndet oppheves
Heretter kunne festebønder velge om de ville bli boende på godset de hadde hørt til, eller flytte. Opphevelsen av stavnsbåndet var ett av flere store lovreformer innen Landbruket på slutten av 1700-tallet. Festebøndene fikk også muligheten til selv å eie jord. Godseierne solgte i mange tilfelle jorden til bønder som hittil hadde leid den.
 
 1794  Christianborg i København brenner ned 
Det skjedde 26. feb. 1794. Årsaken var pipebrann. Ca 100 mennesker omkom. Hovedbygningens fire fløyer brant ned til grunnen. Kancellibygningen, Kunstkammeret, Tøjhuset og Proviantgården ble reddet.
 
 1795  Ny storbrann i København
Brannen herjet København fra 5. til 7. juni 1795. Den oppsto på Holmen, marinens hovedkvarter. Ved forrige storbrann 67 år tidligere var halvparten av byens middelalderbebyggelse gått tapt. Nå forsvant nesten alt det resterende. 6000 av byens 100.000 innbyggere ble husløse.
 
 1807  "Københavns bombardement"
Danmark var nøytralt i krigen mellom Frankrike og England. Britene fryktet at danskene ville la sin store flåte bli benyttet av Frankrike. Britene beleiret København med en stor invasjonsflåte og 30.000 soldater. Etter fire dagers bombardement måtte Danmark kapitulere og overgi 80 krigsskip og 243 transportskip til britene.
 
 1814  Danmark må avstå Norge til Sverige  
Danmark hadde støttet Frankrike i Napoleonskrigene og var tapende part.