Ordforklaringer
En gave til trengende.
Erstattet de tidligere len fra 1662, etter eneveldets innføring. Antall amt ble gradvis redusert fra 49 til 24 fram til den store amtomleggingen i 1793.Amtet ble styrt av en amtmann. De tidligere lensmennene hadde vært adelsfolk, og var det i stor utstrekning etter overgangen. Men utover 1700-tallet ble amtmennene i stadig større utstrekning profesjonelle embedsmenn. Amtmannen krevde inn skatter, men hadde ikke militære forsvarsoppgaver, slik lensmannen hadde hatt.
Boel/bol
En erstatning som seierherren etter en krig/konflikt påla innbyggerne å betale for å slippe at deres bygninger skulle bli brent. ”Brandskat” har senere blitt mer generelt brukt som et begrep for avgift.
Samling av danske stormenn som avgjorde kongefølgen og begrenset kongens makt på 13- og 1400-tallet. Kongen utpekte hvem som skulle ha plass i ”Danehof”.
Hedersmann.
Delelinje (mellom f.eks. eiendommer).
Merkestein for skille mellom eiendommer etc.
Et dokument av rettslig innhold, f. eks. et skjøte eller gavebrev.
Søksmål mot en forbryter, ofte når det var tale om et drap.
Person som straffeforfølger en annen person. I drapssaker personen/personene som skulle kreve straff/erstatning av drapsmannen. Dette var var nærmeste mannlige arving, eventuelt verge for barn eller kvinnelig arvinger.
At ekteskap bare kan inngås mellom medlemmer av samme sosiale gruppe - kaste, klan, slekt, stamme e.l.. (Det motsatte er eksogami).
Kreve.
Feste var et leieforhold for et gårdsbruk på en større landeiendom. Gjennom festekontrakten ga landeieren (godseieren) festebonden bruksrett til en del av eiendommen. Det kunne være tale om arvefeste, såvel som livfeste. Festerne betalte landgilde (årlig avgift til eieren) i form af naturalier som for eksempel korn, penger eller i form af hoveri. I 1919 gikk det sidste festegodset over til selveie i Danmark.
Kapital eller gods som var båndlagt for å forhindre at formuen gjennom tiden ble redusert, f.eks. ved oppsplitting gjennom arv eller ved salg/pantsettelse av den faste eiendom. Den eller de som var begunstiget av kommisset, kunne besitte eiendommen og nyte godt av rentene og andre inntekter, men kunne ikke foreta seg noe med selve formuen. Nye fideikommisser ble i Danmark forbudt ved lov i 1849..
Fogd (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel, knyttet til forvaltningen av fogderiene. Fogden hadde politimyndighet, og krevde inn skatt og bøter. I en periode skulle fogden også holde oversikt over utlendinger. Fogden utstedte og kontrollerte pass.
Se Fogd.
Større eiendom, som flere mindre eiendommer/gårdsbruk er knyttet til.
Gotland - øy øst for Sverige i Østersjøen.
Kommer av ”hardt korn”, d.v.s. rug eller bygg. Antall tønner hartkorn for en eiendom (forkortet "tdr. htk.") anga hvor mye man kunne høste av den og ble dermed også et mål for eiendommens verdi. Dette var en mer rettferdig målemetode enn å gå utifra arealets størrelse. Hartkorntallet avgjorde størrelsen på det årlige landgildet (avgiften) til eieren og skatten til kirken/kongen.
Betegnelse for en større adelsgård, særlig ”sædegård” eller hovedgård med flere underlagte bondegårder.
"Sinde" betydde "følgesvenn". Hofsinde var en adelig ung mann som hadde lønnet tjeneste ved hoffet. Hofsinden hadde ingen særlige ansvarsområder, men utførte "til hånde" oppgaver for kongen eller et annet medlem av kongehuset. Etter å ha tjent en tid som hofsinde, var det vanlig å bli utnevnt til page eller enda finere titler.
Større landbrukseiendom med underlagte bondegårder. Ble kalt hovedgård selv om den var bortforpaktet. Lade- og ”sædegårder” var alltid hovedgårder. For å være en fri hovedgård (selveie) måtte eiendommen gi mindst 200 tønner hartkorn.
Motytelse fra festebonden som betaling for festet i form av tvungne arbeidsdager for godseieren. Hoveriet ble forbudt ved lov i 1789, men ble i Danmark helt avviklet først omkring 1900.
Kontrakt om maktens fordeling mellom den nye kongen og stormennene, dvs. adelen som satt i Rigsrådet. Danmark var et valgkongedømme fram til 1660 – kongetittelen gikk ikke i arv. Helt fram til 1660 måtte den foreslåtte konge underskrive en slik ”håndfestning” for å kunne bli valgt.
Et fartøy som hadde statens/kongens tillatelse til å kapre fremmede skip.
Konventualinne var en beboer av adelsstand på et jomfrukloster. Kost og losji var betalt av hennes familie.
(Av tysk ”kopf = hode). Personskatt på 1600- og 1700-tallet.
Betegnelse på det årlige landsmøtet for adelen. Også betegnelse for det årlige kirkeråd.
En festers årlige avgift til eieren, betalt i naturalier eller kontante penger. Landgildet ble fastlagt ved overtakelsen av festet.
Et drastisk fall i adelens inntekter som følge av Svartedauden. Mange norske adelsslekter sank ned i bondestanden som følge av Landskyldfallet.
Forkynning i eldre dansk rett om en bestemt dag eller tidsfrist for når en person skulle foreta en bestemt handling. (Av gammeldansk laghdag, lagh = lov)
Mann som var den juridiske vergen for et barn eller en kvinne.
Plikt langs kysten til å stille med skip, mannskap og proviant ved krig og tokter.
Leidangskatten ble innført på Vestlandet etter Håkon den gode (ca år 945-960) som en plikt for bøndene langs kysten til å holde proviant til leidangutbudet (sjøvæpningen). Denne plikten ble omgjort til en fast uforanderlig avgift på gårdene. Skatten ble fortsatt innkrevd på 1600-tallet og var i kraft fram til år 1836.
Samleie eller graviditet utenfor ekteskap. Dette var straffbart.
Inndeling av Danmark for bl.a. innkreving av skatter og militært forsvar. Lenene var av ulike typer; ”regnskabslen”, ”afgiftslen” og ”tjenestelen”. I et ”regnskabslen” eller ”fadeburslen” fikk lensmannen et årlig vederlag for å ivareta lenet, mens resten af lenets inntekter gikk til Kronen. I et ”afgiftslen” skulle lensmannen svare en vis sum i penger og naturalier og kunne beholde resten af lenets inntekter. Et ”tjenestelen” var fritatt for avgift og ble gitt som belønning. Kronen kunne låne av rike stormenn ved å sette et len i pant, et ”pantelen”, hvoretter lensmannen fik lenets inntekter inntil Kronen kunne innløse pantet eller pantetiden var utløpt.
Besitteren av et lensbaroni. Ordningen ble innført i 1671, Ved opprettelsen krevdes et gods på 1000 tønner hartkorn.Lensbaroniene i Danmark ble fri eiendom etter lov av 1919.
Tittel for besitter av lensgrevskap. Tittelen ble innført i 1671. For å opprette et lensgrevskap krevdes en eiendom på minst 2500 tønner hartkorn. Lensgrevskapet fik skattebegunstigelser mot at lenet i gitte situasjoner skulle tilfalle kronen/staten. Etter lov av 1919 ble lensgrevskapene omdannet til fri eiendom.
Landets hærfører i krig. Tilkom et godt len (av kongen) til å hente inntekter fra som følge av sin status
Det Danske ”Storting” i middelalderen, I håndfestningen for Frederik 3. i 1648 ble det presisert av Rigsraadet skulle bestå av 23 personer. Når et rigsrådsmedlem døde, utpekte den lokale adel seks-åtte personer fra den aktuelle provinsen, Rigsraadet innstilte tre kandidater som kongen kunne velge blant.
Et geografisk område som i vikingtid stod ansvarlig for å stille med et skip i leidangen. Hvert skibrede hadde for øvrig en lensmann og et lokalt ting.
Avgift som en embetsmann tok som betaling for sine tjenester.
Et gods som var sikret juridisk mot salg eller oppsplitting gjennom arv. Stamhus kunne opprettes av adelige som hadde en setegods på over 400 tønner hartkorn. I motsetning til vanlige arveregler gikk godset i arv til kun èn av etterkommerne.
Ble innført i 1733 og opphevet i 1788. Innebar at festebønder måtte bli på det godset de var født inntil de var 40 år. Dette sikret godseierne arbeidskraft, dessuten utskrivingen av soldater. Festebøndene måtte både betale husleie til godseieren og utføre hoveriarbeid - gratis arbeid på godseierens jord.
Etter at eneveldet ble innført (1660) ble det samtidig med overgangen fra len til amt, foretatt en inndeling av Danmark i 6 stift for å administrere kirkesaker, skoler, sosiale institusjoner etc.. Stiftet ble styrt av en stiftsamtmann, som ved siden av å administrere ett eller flere egne amt også styrte de øvrige amtmenn i stiftet. (Det siste opphørte i løpet av 1700-tallet.)
Hovedgård, som før eneveldets innførelse i 1661 var bosted (sete) for en adelig familie, eller som senere ved kongelig bevilling, ble opptatt i denne klassen av hovedgårder.
Tiende var skatt til kirken – etter reformasjon i 1536 var tienden skatt til kongen. I Norge ble tiende innført under Sigurd Jorsalfars styre (1103-1130). Alle (ikke adelige) måtte betale 1/10 av sitt årlige innkomme til kirken. Tienden ble så fordelt i fire like deler på kirke, biskop, prest og fattige. Tiende som ordning er fundert i Bibelen.
Institusjon som ble brukt til å innesperre tiggere, landstrykere og folk som hadde begått mindre alvorlige forbrytelser. Tukthusets preg endret seg i løpet av 1700-tallet, og anstalten lignet stadig mer på et fengsel.
Forkortet "tdr. htk". Hartkorn kommer av ”hardt korn”, d.v.s. rug eller bygg. Antall tønner hartkorn for en eiendom anga hvor mye man kunne høste av den og ble dermed også et mål for eiendommens verdi. Dette var en mer rettferdig målemetode enn å gå utifra arealets størrelse, ettersom boniteten (vekstforhldene) varierte utifra beliggenhet og jordsmonn m.m.. Hartkorntallet avgjorde størrelsen på det årlige landgildet (avgiften) til eieren og skatten til kirken/kongen.
Det areal man kunne tilså med en "tønde" såkorn. I 1688 ble størrelsen endelig definert som 14.000 kvadratalen, som i dag tilsvarer ca. 5516 kvadratmeter.
Måleenheter
Måleenhetene kunne variere fra land til land, landsdel til landsdel og fra en periode til en annen. En del måleenheter er her oppgitt i cirkastørrelse. (Se ev. andre nettsteder for ekstakt angivelse.)
Antall
Dusin = tylft = 12
Snes = 20
Ol = 80 (4 snes)
Gross = 144 (12 dusin/tylft)
Ris = 500
Mynt
Album (fork. Alb); 1 Album = 1/3 Skilling
Mark (fork. mrk); 1 Mark =16 Skilling (1523-1767 og 1813-1816))
Ort (fork. Ort) 1 Ort = 24 Skilling (1544-1813 og 1816-1875)
Riksdaler (fork. Rdr); 1 Riksdaler = 4 Ort = 6 Mark = 96 Skilling (1523-1767)
Riksdaler-species (fork. Rdr): 1 Riksdaler-species = 4 Ort = 96 Skilling (1544-1813)
Riksbankdaler (fork. Rbdr); 1 Riksbankdaler = 6 Mark = 96 Skilling (1813-1816)
Skilling (fork. ƒÒ eller sk); grunnenheten, omregnet i 1875 til 3,3 øre (1523-1875)
Slette (fork.sl); delbetegnelse på myntenhet
Spesidaler (fork. Spd); 1 Spd = 5 Ort = 120 Skilling (etter 1816). Omr. i 1875 til 4 kroner.
Tid
Glass: 1 glass = ½ time
Vakt; 1 vakt = 4 timer
Lengde
Skruppel; tilsv. ca 0,18 millimeter
Linie; 1 linie = 12 skrupler; tilsv. 2,18 millimeter
Tomme; 1 tomme = 12 linjer; tilsvarte i Danmark ca 2,6 cm
Fot; 1 Fot = 12 tommer; tilsvarte i Danmark ca 31,5 centimeter
Alen; (Egentlig avstanden fra albu til fingerspisss)1 Alen = 2 Fot; tilsvarte i Danmark ca 63 cm
Skridt: 1 Skridt = 2,5 Fot; tilsv. ca 78 centimeter
Favn; Opprinnelig tilsv. 1,852 meter (fra 1876 1 Favn = 3 Alen, tilsv. ca 1,88 meter)
Rode; 1 Rode = 5 Alen; tilsv. ca 3,1 meter
Lås (jordbruk); tilsv. ca 28 meter
Fjerdingvei; tilsvarte ca 2,8 kilometer
Miil: 1 Miil = 24000 fot; tilsv. ca 7,53 kilometer
Landmil: 1 landmil = 18000 alen; tilsv. ca 11,3 kiliometer
1 Dags roing; tilsv. ca 67 kilometer
1 Døgn seiling: tilsv ca 267 kilometer
1 Uge søs; så langt et mannskap kunne ro uten pause. Varierte. I senere middelalder ca 7,4 km. Fra 1650 ca 5 km. Opphørte på 1700-tallet.
Areal
Vekt
Bismerpund; 1 (fork. b#); 1 Bismerpund = 12 pund; tilsv. ca 6 kg
Centner (fork. C); 1 Centner = 100 Pund; tilsv. ca 50 kg
Laup; 1 laup smør =
Lispund (fork. L#); 1 Lispund= 8 Pund; tilsv ca 8 kilogram
Lod; tilsv. ca 15,6 gram
Merke/Mark (fork. M#); 1 Mark = 24 ørtuger, tilsvarer ca 250 gram
Ort; tilsv. ca 1 gram
Pund (fork. # eller Pd); 1 Pund = 2 Merker; tilsvarer ca 0,5 kg
Skippund (fork. Sk#); 1 Skippund = 20 Lispund: tilsv. ca 160 kilogram
Spand – vektenhet, 1 spand =1 ½ bismarpund = 36 merker = ½ våg; tilsv. ca 9 kg
Våg ; 1 våg = 2 spann; tilsv ca. 18 kg
Ørtug, vektenhet: tilsvarer 9,1 gram
Volum
I Norge:
Kande = ca 2,4 liter
Lest = volummål
Mæle; tilsv. ca 28,8 liter
Spand (spandsetting); tilsv ca 12 liter
Tønde (fork. Td) varierte i ulike landsdeler; Sør-Norge tilsv. 144,408 liter
1 tønde = 4 våger = ca.
I Danmark:
1 tønde = 8 skæpper = 32 fjerdingkar = 96 album
1 skæppe tilsvarte 17,39 liter.
1 tønde korn utgjorde 144 potter. Det tilsvarte i Danmark 139,121 liter korn (= 100 kg).
1 pot var på 0,966 liter. 1 pot = 4 pægle. 2 potter utgjorde 1 kande.
1 pægl: Tilsvarte 24,15 cm³ eller 0,2415 liter
Enhetene ble i Danmark offisielt avskaffet i 1907.
Flytende varer
(Norske landslov 1270-1683)
Ask; 1 Ask = 4 boller = 16 juster
Halvask; 1 Halvask = 2 Boller; tilsv. 5.4 liter
Bolle; 1 bolle = 4 juster; tilsv. 2,7 liter
Halvbolle; 1 Halvbolle = 2 juster; tilsv. 1,35 liter
Just; 1 Just tilsvarer 0,675 liter