Erich Mogensen (Kaas) og Anne Emmiksen  hadde minst 10 barn i live, hvorav syv sønner. da begge var døde i ca 1561. Dette førte trolig til problemer med å få delt arven som lå i Gelskov på Fyn og Brænore i Syd-Jylland. På morssiden var imidlertid barna arvinger etter Flemming-slekten som senere tilførte dem ytterligere arv. Dessuten var deres fars halvsøster, Kirsten Mogensdatter, barnløs i sitt ekteskap. Da hun døde i ca 1573,, etterlot seg Damsgaard på Mors og Skovgaard ved Viborg til sine broderbarn. Men det var først da to av brødrene, Mogens og Emmike, døde (1582 og 1584) de øvrige ble i stand til å løse floken. Niels overtok Damsgaard og Herman Skovgaard. Anders, Hartvig, Jørgen og søstrene ble da frikjøpt fra Gelskov av Emmikes sønn Jørgen.

"Jomfrugods"
Da Hartvig (ca 1547-1625) i 1585 kjøpte Faddersbøl - Fadderspill, som det het dengang - var det neppe for selv å bo på gården eller drive den. Hartvig Kaas var gift med Anne Juul som hadde arvet selveste Møllerup på Djurs, øst på Jylland, og var bosatt der. Faddersbøl ble et bosted for Hartvigs tre (eller fire) søstre, som alle var ugift. En av disse var Sophia Kaas, prinsesse Annes kammerpike, som Sophia ledsaget høsten 1589 på den strabasiøse ferden mot Skotland, der prinsessen skulle giftes bort til kong James 6. (Det kongelige følget endte etter utallige stormer i Oslo og måtte ta seg på slede ned igjen til København, for å foreta reisen over til Skotland våren etter.) Ved hoffet ble Sophia Kaas forlovet med en skotsk adelsmann, men da denne døde før deres bryllup, vendte hun etter hvert hjem og bosatte seg med søstrene på Faddersbøl, hvor hun siden døde ugift.

Stalder Kaas

Ved Hartvig Kaas' død i 1625, ble Faddersbøl overtatt av nevøen, viceadmiral Stalder Kaas (1587-1656) - Hermans sønn. Det er usikkert om Stalder noen gang bodde på godset. I 1636 ble Stalder gift med Regitse Bille, som da hadde arvet et stort gods etter foreldrene i Skåne, hvor de bosatte seg. Disse var barnløse. Stalder skjøtet da Faddersbøl til sin ett år eldre bror Iffver Kaas, som 10 år tidligere hadde kjøpt Ulstrup, et større gods i Hundborg - samme sogn som Faddersbøl. De eldste barna til Iffver Kaas og hustruen Sophia Krag var da bortimot voksne.

Iffver Kaas og Sophia Krag
Iffver Kaas var eier av kirkene Jannerup og Hundborg, som de to herregårdene hørte til, og han hadde også inntekter av tiendene for sognene. I deres tid ble de to kirkene rikt utsmykket med vakkert inventar og epitafer - en givervilje som også ble fulgt opp av deres etterkommere. Inventarene inneholder inskripsjoner og våpenskjold som tydelig dokumenterer Kaas-slektens tilstedeværelse. (Se nærmere omtale av disse på slektenkaas.coms nettsider HER.)

Iffver Kaas opprettet også et gravkammer under Hundborg kirke for seg, sin hustru og barn som skulle finansieres gjennom renter av en pengesum han gav til kirken. Dette gravkammer eksisterer visstnok ikke lenger.

Etter at Iffver Kaas døde i  1662, ble det sannsynligvis et komplisert arveoppgjør for de fem gjenværende sønnene og datteren. Dette endte med at sønnen Jørgen (1617-1698) overtok Faddersbøl, mens dennes bror Hartvig (1635-1704) ble eier av Ulstrup.

Jørgen Kaas og grenene etter ham
Jørgen Kaas hadde blitt gift med nederlandske Anne Maria de Wetter allerede i 1643. Når hun døde, er ukjent, men hun levde i hvert fall i 1655. Deres eldste sønn Johannes Iver Kaas (1644-1718) begikk et mord i Lehns Vinhuus i København i 1671 og flyktet i eksil til Drabant. Ssnere oppholdt han seg ved Ludvig 14.'s hoff før han som oberst slo seg ned ved Køln. Hans oldebarn, oberforstmeister baron Clemens August von Kaas (1759-1832) ble først morganatisk gift med 28-årige Juliane von Hessen-Philippsthal, som da var blitt enkehertuginne og regent av Schaumburg-Lippe. Disse fikk to barn som ble stamfedre for den nålevende peruanske Kaas-gren "de Althaus" og den syd-tyske Kaas-gren "von Althaus". (Om den siste har nålevende etterkommere er uklart.) Etter hertuginnens død i 1799, ble Clemens gift påny. To sønner fra dette ekteskapet ble stamfedre for grenen von Kaas i Wisconsin og den ungarske grenen Kaas.

Jørgen Kaas bodde som enkemann på Faddersbøl med sin ugifte datter Sophia Margrethe - hvis dødsår er ukjent. Jørgens antatte sønn Hans Jørgen Kaas døde før ham, i 1690, som lytnant. 30 år og ugift. Den andre datteren,  Else (1652-1715) ble gift med Jens Fursman som var - eller ble - forpakter på Faddersbøl mens Jørgen Kaas levde. Disse flyttet senere til Nykjøbing på Mors  Jørgen døde på Faddersbøl i 1698. Han slet åpenbart økonomisk mye av tiden han eide Faddersbøl. Broren Hartvig Kaas overtok til sist godset - visstnok noen år før Jørgens død i 1698.

Hartvig Kaas og hans etterkommere
Hartvig hadde i 1663, rett etter faren Iffvers død giftet seg med Helvig Skinkel, Hun døde imidlertid et par år senere - etter at de hadde fått ett barn. Hartvig giftet seg snart etter med Sophia Rothkirch (1644-1719). Disse ble felles stamforeldre for den nålevende norske gren Munthe-Kaas, den gjenlevende ikke-adelige grenen etter Wolfgang Kaas, dessuten grenen i Dansk Vestindia, som døde ut der etter to generasjoner. Hartvig Kaas døde i 1704 og skiftet etter ham ble avsluttet i 1707. Året etter solgte Hartvigs enke, Sophia Rothkirch, Ulstrup - trolig som en følge av arveoppgjøret.

Sophia Rothkirch beholdt imidlertid Faddersbøl, hvor hun bodde videre (i hvert fall) med sin ugifte datter Anna Maria. I 1715 solgte Sophia også Faddersbøl - hun var da 69 år gammel, og det syntes klart at ingen av hennes barn kunne (eller ville) kjøpe ut sine søsken og overta godset. Det er grunn til å anta at det i salget lå premisser om at Sophia skulle få bo med sin datter og tjenestefolk på Faddersbøl til sin død. Godset ble nemlig solgt til nabogodset Tandrup, hvor dennes eier fortsatt ble boende. Sophia Rothkirk ble i hvert fall boende på Faddersbøl til sin død omkring årsskiftet 1718-1719. Datteren Anna Maria fødte et barn utenfor ekteskap på Faddersøl både i 1717 og i 1719, og det er mulig at hun også har blitt boende på Faddersbøl videre.

Kaas-slektens mer enn 130 år lange, ærverdige historie på Faddersbøl ble i hvert fall med Anna Maria brakt til en ende. Godsets jordtilligender ble utstykket på begynnelsen av 1800-tallet og undergårdene frasolgt. I dag eksisterer heller ikke den minnerike herregården lenger.