Damsgaard på Mors 
 
Damsgaard inntar en helt sentral plass i Kaas-slektens tidlige kjente historie. Godset var dessuten svært lenge i slektens eie - hele 190 år, fra ca 1460 til ca 1650. Fem generasjoner, hvorav tre forfedre av den nålevende slekt, har bodd der. Godset var stort, jorden var meget fruktbar og nærheten til Limfjorden ga ekstra muigheter. Dessuten innebar beliggenheten på en øy noe mer trygghet i ufredstider.   
Damsgaards hovedbygning slik den ser ut i dag. Denne er av nyere dato. Gården fremstår nå som meget velholdt. Foto Kirsten Sanders. (Klikk på bildet for å se det forstørret.)
 
Herregården Damsgaard ligger på Mors. en øy vest i Limfjorden.  Gården ligger i det vakre landskapet på vestsiden av øya, innenfor Dragstrup Vig. Damsgaard må ha vært en relativt stor herregård. I hvert fall er den registrert som en av de større herregårdene i distriktet i 1770,. Da hadde gården en verdi på 355 tønner hartkorn, og 69 festegårder var underlagt godset. Gårdene lengst vekk lå 5 km fra hovedgården Damsgaard.
 
Damsgaard kom i Kaas-slektens eie ca 1460 gjennom Thomes Jensens ekteskap med Kirsten Mogensdatter Due (Glob), hvis slekt hadde eid gården tidligere. (Thomes Jensen var Erik Mogensen Kaas' farfar.) Offisielle eieroversikter oppgir Thomes Jensen som eier "ca. 1450", men 1460 er mer sannsynlig ettersom Kirsten Mogensdatter må være hans 2. hustru.
 
Mogens' konflikt med kong Christian 2.
Etter Thomes Jensens død i 1511 ble Damsgaard overtatt av sønnene Mogens og Niels Thomesen. Sistnevnte, som man ikke vet noe mer om, er i nevnt 1520 i et dokument som "Niels Tamessen til Damsgaard". Mogens var i begge sine ekteskap gift med en søster av en biskop. Han var "lensmann" for  ulike kirkelen under Viborg bispedømme. I 1503 skrev han seg til Kaas (gods), i 1504 og 1508 til Næs (kirkegods). I 1518 skrev han seg derimot til Damsgaard. 
 
Omkring 1520 kom Mogens i klammeri med sin (antatte) svigersønn, Rasmus Clementsen, som sto i tjeneste hos kong Christian 2. Rasmus Clementsen var, i likhet med sin far, beryktet for sin fremferd med å tiltuske seg eiendommer fra de som ikke kunne bevise eierskapet. Clementsen beskyldte Mogens Thomesen for dokumentfalsk. Dette førte til at Mogens dro til Gråbrødreklosteret i Århus for ved papirer å renvaske seg. Men Mogens døde i Gråbrødreklosteret og ble begravet der. 15. april 1521 omtales han som allerede død. Da kongen senere kom til Århus og fikk kjennskap til dødsfallet, lot han liket bli gravet opp og hengt "på steile" på Århus torg – til spott og spe. Siden ble Mogens' lik gravlagt utenfor kristen grunn.
 
Kongen fratok videre slekten alle eiendommer og eiendeler – altså bl.a. Damsgaard. Slekten skulle dermed også miste sin "adelsstand". Den jyske adelen var oppprørt over kongens handling mot Mogens Thomesen, som skjedde uten lov eller dom. Affæren ble av senere historikere betegnet som en av Christian 2.'s verste handlinger. (Han hadde for øvrig fire måneder tidligere i påskudd av forhandlinger stått for henrettelsen av 82 svenske adelsmenn - kjent som "Stockholms blodbad".) To år senere var Christian 2. så forhatt av adel og geistlige på Jylland at de skrev oppsigelsesbrev på håndfestningen (kongekontrakten). Christian 2. turde ikke møte dem og flyktet fra landet og tronen. Da hans etterfølger Frederik 1. to år etter, i 1523, var på sin hyldingsreise opp gjennom Jylland, klaget Mogens Thomesens enke, Elline Friis, til kongen og Rigsrådet på Christian 2.'s fremferd og beslutning. Dette ble så omgjort, og slekten fikk sitt gods etc. tilbake. Og Mogens, han ble nok en gang gravet opp – og gravlagt for tredje gang - i kristen jord, slik rett og riktig var. (Begge hans hustruer var for øvrig søster av en biskop.)

Kirsten Mogensdatter av den senere slekten Kaas, sammen med sin ektemann Frands Dyre - gravsten i Tapdrup kirke fra ca 1570. (Klikk på bildet for å se det forstørret).

Ny tragedie
Etter Mogens' død ble Damsgaard overtatt av sønnen Niels Mogensen. Kildene vet svært lite om hans liv. Han skrev seg til gården i 1539. I 1542 ble Niels drept av Peder Stygge (Rosenkrantz). Årsaken er ukjent. Niels var i følge kildene barnløs.
 

Kirsten Mogensdatter
Etter Niels' død ble Damsgaard overatt av søsteren Kirsten Mogensdatter Om broren Erich Mogensen Kaas ble kjøpt ut, er ukjent. Han var på den tiden godt forankret på Gelskov og hadde sikkert mer enn nok med å ivareta sin kones interesser i det store arveoppgjøret etter hennes foreldre.

Kirsten Mogensdatter bodde imidlertid med sin ektemann Frands Iversen Dyre på Skovgaard (Dyresholm) i Tapdrup sogn ved Viborg (- godset Herman Kaas senere skulle overta). Skovgaard hadde Kirsten arvet tidligere etter sin søster Margrethe Mogensdatter.

Da Frands Dyre døde i eller like etter 1570 fikk Kirsten laget en gravsten over ham og henne i Tapdrup kirke. (Denne står fremdeles i kirken.) Kirstens eget dødsår mangler imidlertid på gravstenen - slektningene må ha glemt å få dette innhugget etter hennes død. Etter mannens død hadde Kirsten Mogensdatter flyttet tilbake til sin barndoms gård, Damsgaard, Om det bodde slektninger av henne der da, er uvisst. Et par år etter, i 1573, ble hun gravlagt i Damsgaards sognekirke, Ovtrup kirke, på Mors - langt fra Tapdrup kirke der hennes gravsten står.
 

Niels Kaas kjøper ut sine brødre
I følge kildene hadde ikke Kirsten Mogensdatter og Frands Dyre noen barn. Kirsten overdro i 1571, to år før sin død,  Damsgaard til sine ”broderbørn”, dvs. Erik Mogensen Kaas’ barn. Av dem var det Niels Kaas som overtok godset. Det er imidlertid tvilsomt at han flyttet til

Niels Kaas (født ca 1535, død etter 1603). Maleri fra 1600.

Damsgaard straks, for han var forlenet med Rynkeby i Gudme herred på Fyn fra 1571 til 1597. Dessuten er han i kilder registrert som "skibschef" i 1572 og 1584. Det var først i 1591 han hadde kjøpt ut sine søsken, og det er dette år som sto innhugget sammen med hans og hustruens initialer på "øxenhuset". (Se egen sak på denne siden.) I 1692 ble Niels Kaas lensherre for "Thisted-gaard" - i Damsgaards nærhet.  Hans eneste registrerte barn, datteren Anna, ble trolig født før familien flyttet til Damsgaard, ettersom hans hustru Karen Friis (av Haraldskær) må være født før 1545 og Anna var gift i 1614.

Niels Kaas var i følge kilder "svagelig" i 1501. Han levde imidlertid ennå i 1603, Hans faktiske dødsår er ikke kjent. Karen levde helt til 1620. Det ble da i følge kildene holdt skifte etter henne - hvorpå Damsgaard gikk i arv til Anna. Blant kirkeepitafene i Ovtrup kirke finner man et par store lysestaker med  inskrip- sjonen: "Hartwich Bille - Anna Kaas 1620" og deres våpenskjold inngravert. Lysestakene er trolig gitt i forbindelse med begravelsen av Annas mor, Karen Friis - antagelig for en liktale.

 
 
Anna Kaas og Hartwich Bille
Hartwich Bille var lensherre i "Nordlandene" (Nord-Norge) fra 1604 til 1618. (Annes fetter Frands Kaas overtok dette lenet etter ham.) Utifra Raschs optegnelser fra Nordlandene (gjengitt i Norske Samlinger II s. 496, 498, 508) må Anna Kaas og Hartvich Bille ha blitt gift før 1614 og ha fått (minst) et barn oppe i Norge - på deres residens, Bodøgaard i Salten. Om de kun fikk de to barna som kildene har registrert, må dette være Hilleborg, ettersom den andre registrerte, Karen, skal være født på Damsgaard,
 
Hvor lenge Anna Kaas bodde med sin familie på Damsgaard er usikkert. Hartwich Bille står som eier av Møllerup allerede fra 1625, men her var det mange partshavere - i hvert fall fram til 1630. Det er mulig familien flyttet til Møllerup etter 1631, da Hartwich Bille solgte sin part i Bjørnsholm til broren Holger. Usikre kilder angir Hartwichs dødsår til mellom 1642 og 1649. I 1649 står Hilleborgs ektefelle Preben (Predbjørn) Gyldenstierne som eier av Møllerup.. Anna Kaas døde i hvert fall på Møllerup. I en opptegnelse av presten gjengitt i Dansk Magasin I. s. 221 står det: "Anno 1650 26/7 prædikede i Domkirken i Aarhus over velb. Frue Anna Kaas af Myllerup; hendes Børn gav mig 2 forgyldte Pokaler paa 60 Lod".
 
Ut av slekten
Med Anna Kaas' død i 1650 forsvant Damsgaard for alltid ut av Kaas-slekten. Trolig gikk godset i arv til deres datter Karen. Hun giftet seg imidlertid først i 1662 - med Henrik Friis (av Haraldsskær). Men allerede to år etter døde hun i sin første barsel - på Damsgaard. Barnet kan heller ikke ha levd lenge, Etter arvereglene om "mødrenearv" gikk Damsgaard over til søstersønnen Knud Gyldenstierne (sønn av Hilleborg Bille og Preben Gyldestierne). Han står også i eierlistene fra 1664. Men han har trolig ikke bosatt seg der umiddelbart. Henrik Fris skrev seg nemlig fremdeles til godset i 1668.

 

De nåværende driftsbygningene på Damsgård. Hovedhuset ligger på motsatt side av veien, utenfor venstre bildekant. Foto: Kirsten Sanders.

Ved siden av hvoedbygningen på Damsgård finner man - ikke uventet - en dam. Ser man på et flyfoto, ser man indikasjoner på at herregården tidligere i stor grad kan ha vært omkranset av dammer, eventuelt vollgrav. Foto: Kirsten Sanders

"Kast din omhoff paa Heren"

Niels Kaas og hustruen Karen Friis etterlot seg et minne på Damsgaard, I Pontoppidans "Den Danske Atlas", bind V (1781) s. 568 står det om Damsgaard:

"Over en dør på Øxenhuset staar i et Ræ udhugget:

Kast din omhoff paa Heren
      N. K.   K. F.   1591

som er Niels Kaas's og Fru Karen Friis' Navne."

"Øxenhuset" betyr visstnok "fjøset". Om minnet fortsatt eksisterer, er tvilsomt - ettersom det nå står nye driftsbygninger på herregården.


Damsgaards eiere:
 
DAMSGAARD       
Ovtrup sogn
Morsø Sønder herred
Thisted amt
 
Mogens Pedersen Due (Glob)....... 1435
Thomes Jensen (Kaas)
  (årstall endret fra ca 1450) ... ca 1460
Mogens Thomesen (Kaas) ........... 1511
Niels Mogensen (Kaas) ............... 1521
Kirsten Mogensdatter (Kaas) ...... 1542
Niels (Eriksen) Kaas ................ca 1571
Karen Friis enke e. Niels Kaas .. ca 1604
Anne Kaas g. m.Hartvig Bille  .. ca 1620
Hartvig Bille e. Anne Kaas   ..........1650
Knud Gyldenstierne  ................... 1664
Chr. Trolle ................................. 1702
V. Deichmann............................. 1703
A. Winther ................................. 1704
M. Rosenørn............................... 1709
A. Ring ...................................... 1729
Chr. Nielsen Nørbæk................ca 1744
Voldsted med borggård af mur
og egebindingsværk............... ca 1763
M. og N. Pedersen Refsgaard .......1783
Chr. Breinholt ............................ 1813
N. Overgaard ............................. 1901
Hovedbygn. genopført eft. brand..1915
B. Overgaard ............................. 1947

(For andre slekter er bare første eier av
slekten oppgitt.)

  Se flyfoto!

Zoom inn kartet nedenfor for å se nøyaktig belligenhet av Damsgård. Skift til satellittbilde for å se flyfoto. Eventuelt benytt helsidekartet HER.

 

Om Damsgaard i Trap; "Danmark"
Nedenstående er en scanning av hva som står i Trap; "Danmark" vedrørende Damsgaards historie. Klikk på scanningen for å se den forstørret.

Merk at påstandene om Mogens Thomesen her er "snudd på hodet". Christian 2.'s motiv var påstått falskneri (som man i ettertid aner kun var et påskudd knyttet til Mogens Thomesens rolle i adelens motstand mot kongens fremferd). Men Mogens ble ikke anklaget/dømt for falskneri, og oppreisningen var derfor ikke med urette. Ingen historikere har påstått dette.

 

Om Ovtrup kirkes interiør i Trap; "Danmark"