Et lykkelig karrierevalg i en vanskelig tid -
Ahasverus Kaas - slektens eneste gullsmed
Offiserskarriere hadde i alle århundrer opp til 1800-tallet vært det vanligste "levebrødet" for en adelsmann. Ahasverus' forfedre i fire generasjoner bakover hadde valgt denne karriereveien - med vekslende resultat. Mulighetene for en "vellykket" militærkarriere ble stadig mindre - spesielt når man manglet forbindelser. Å ta et håndverkeryrke hadde tidligere betydd å bryte med sin adelsstand. Men da Ahasverus vokste opp, helt på slutten av 1700-tallet, var ikke barrierene der i samme grad.
Utifra sin situasjon - langt inne i Sognefjorden - er det derfor ikke underlig at Ahasverus brøt med tradisjonene og som 17-åring reiste til Bergen for å utdanne seg i et håndverkeryrke. Muligheten kom gjennom halvsøsteren Kirstines ektemann, kobbersmedmester Elling Grove, som i 1798 ordnet læredrengsplass for Ahasverus hos den anerkjente gullsmedmester Peder Christensen Beyer i Bergen. Seks år senere var han ferdig utlært, og 2 1/2 år deretter, 5. desember 1806, fikk han utføre mesterstykke som gullsmedmester i Christiania - selv om han ikke hadde sittet de foreskrevne "mesterår".
Etter at gullsmedlaugets formann hadde klaget til magistraten at Ahasverus Kaas manglet borgerskap, fikk han dette - 1. mars 1808. Allerede to år senere hadde han en årsinntekt på 600 riksdaler, som var meget solid på den tiden.
De første fem årene i Christiania leide Ahasverus Kaas husvære i Storgaten. Men 5. august 1811 kjøpte han en eiendom rett bak domkirken - det som senere ble Storgaten 2-4 - dessuten en del av Løkke 197. (Se kart nedenfor.) Dette var hovedinnfartsåren til Christiania nordøstfra. På eiendommen sto et typisk to-etasjes gård i bindingsverk med gårdsrom i midten. Her drev han så sin gullsmedpraksis videre, med "læredrenger og svender", i bortimot 30 år. Det er sagt at hans forretning skal ha vært blant byens største. (Trolig mener man da av gullsmedforretninger.) Ahasverus Kaas var for øvrig oldermann i Christiania Guldsmedlaug i to perioder - fra 1819 til 1925, da han ba seg fritatt. Da gullsmedlauget ble opphevet i 1839, var han den av byens 13 gullsmeder som hadde hatt lengst praksis i byen.
Etter tidligere å ha solgt unna deler av sin eiendom, solgte han i 1840 den resterende del - Storgaden 4. Han hadde da kjøpt Brogaden 5, en tverrgate av Storgaden som gikk ned mot Akerselven. I følge kilder la han da ned sin praksis - 59 år gammel. Ved sin død 19 år senere, bodde han og hustruen Maren Christine Gamborg i Grensen, i "Bager Verdichs Gaard". Han døde av lungebetennelse 28 mai 1859 og ble begravet fra Trefoldighetskirken 3. juni.
Denne siden er under utarbeidelse.
Øreringer til Caroline Bjørnson