Fortiden er full av interessante, ufortalte historier. Noen har aldri blitt oppdaget eller blitt nedskrevet i slektsboken. En slik skjult historie handler om  "adelsjomfruen" Alida Catharina Kaas. I Danmarks Adels Aarbog 1917 står hun oppført som “Alida Catharina, døbt 31 Mai 1779 paa Kjørnæs, død ugift.”. Og det er det hele! Det utkom en intern slektsbok om den norske grenen av Kaas i 1998. Der står det kun hvem Alida er oppkalt etter og hvem hennes faddere var – intet mer. Ved egne granskninger har jeg nøstet opp en historie som i hvert fall jeg setter pris å vite:
Et ukjent “lejermaal” i Bergen

    Kjørnes, slik våningshuset ser ut i dag - og slik det i store trekk har sett ut siden begynnelsen av
   
1800-tallet, da Alida var voksen og bodde der. Huset er fredet. Foto: MMK

Alida kunne aldri bli en hoffdame eller en fornem godseiers hustru. Hun var likeså adelig som sine slektninger i Danmark, men hennes far hadde ingen forbindelser, dessuten smått med penger, og omgivelsene hun vokste opp i, ga ingen muligheter.

Alida Cathrine Kaas var født i mai 1779 som barn nr 10 på Kjørnæs, en noe avsidesliggende, men etter forholdene standsmessig gård ved Sogndal, langt inne i Sognefjorden. Der befant hun seg "uendelig" langt fra sin øvrige slekt i Danmark, fra København og hoffet – som kunne gitt henne bedre muligheter.

Arven satt fast i gården
Alidas far, Hermand Kaas, hadde ikke sin fars helse til en aktiv militærkarriere. Som fenrik i sin avdøde fars kompani avsluttet han karrieren da barna begynte å strømme på og konsentrerte seg om å drive slektsgården Kjørnæs - familiens eneste forankring.

Det var kaldt klima og vanskelige tider. Hermand trengte stadig lån av sin ugifte bror, Hartvig Kaas i Bergen, for å holde liv i sine mange barn og forhindre at gården måtte selges.

Noe medgifte for Alida var det lite håp om. Da faren Hermand døde, var det hennes bror Wollert Foormand Kaas som overtok gården. Han var en av syv gjenlevende søsken. Og han hadde, som sin far, ingen mulighet til å etterkomme søsknenes ønske om å få sin arv, uten å måtte selge gården. Søsknenes arv lå som en andel i gården, og der følte nok Alida at hennes arvedel satt fast og måtte forbli.

En affære i Bergen
27 år gammel bodde Alida fremdeles på gården med sin 12 år eldre bror og dennes hustru Christine Munthe, som var barnløse. Noen søsken hadde dødd, noen brødre hadde tatt seg “borgelig” arbeid. Alida så for seg - kan hende - en“innholdsløs” fremtid - en lang tilværelse som “uttørket” jomfru på gården, et kjedelig liv uten opplevelser, uten noen å bry seg om eller som ville bry seg om henne.

Alida trivdes nok med den vakre utsikten fra gården utover Sogndalsfjorden. Samtidig så hun i de ensomme omgivelsene ingen utsikter for å oppnå et innholdsrikt liv.

I 1806/07 har Alida etter alt å dømme tatt en reise til Bergen - trolig for å besøke sin søster Giertrud Marie og hennes ektemann Niels Heggelund som hadde fått sitt første barn. I hvert fall var det omkring da Alida besglet sin videre skjebne - hun begikk et “lejermaal”. Den "utlagde Barnefader" var den bergenske kjøpmann Meltzer - enkemann. Noe ekteskap ble det altså likevel ikke.
 

Fødte hjemme i Sogndahl
Man kunne nesten være fristet til å tro at lejermaalet var med hensikt fra Alidas side. Uansett var det i hennes stand betraktet som en skandale, og ble derfor temmelig i "alminnelighet" håndtert som “hysj-hysj” for omverdenen. Men det ser ikke ut til at Alida fødte sitt barn i skjul.

Alida fødte en datter - sannynligvis i Sogndahl, ettersom dette er datterens opgitte fødested senere. En del "uheldige" kvinner fra de øvre samfunnslag benyttet i den perioden Strudshavn på Askøy for sin nedkomst av "uekte barn". Hennes søster Margrethe Malene hadde blant annet født et barn der to år tidligere. (Dette har heller ikke vært oppdaget av slektens tidligere forskere!)

Alida fikk bo på Kjørnæs med datteren. Hennes bror Wollert Foormand Kaas var åpenbart en medgjørlig bror (– og hadde vel heller ikke noe reelt valg). Da  Alidas “uekte” barn ble døpt 28. mars 1808, stilte Wollert respektfullt opp som fadder i Stedje kirke, sognekirken i Sogndahl. Barnet ble døpt "Hellene Sophie Kaas" - et navn som gir assosiasjoner til en annen kjent kvinne av slekten - Helene (Lene) Sophie Kaas (1680-1732), som var gift med amtmann for Akershus stift Wilhelm de Tønsberg. Dette ekteparet var blant annet vertskap for kongen i Christiania - noe som tydelig forteller hvilket "hus" disse førte. Kanskje hadde Alida gitt sin datter navn etter sin “misunnelsesverdige” slektning.

Den tidligere, mer kjente Helene Sophie Kaas (1680-1732)

Der på Kjørnæs bodde så Alida med sin datter videre. Man kan tenke seg at lille Helene måtte ha vært “gullet” i Alidas liv – det som ga hennes videre liv en mening på neset innerst i Sogndalsfjorden. 32 år gammel - fremdeles bosatt på Kjørnæs fikk Helene seg (omsider) en mann - snekker Jens Lindahl fra Bergen. Vielsen skjedde i Stedje kirke 2. oktober 1839. Hennes onkel Wollert Kaas stilte opp igjen i kirken og var forlover. Bryllupet ble temmelig sikkert feiret på Kjørnæs. Man kan tenke seg at Alida i gleden trakk sammenligninger til sitt eget liv.

Barnebarn  i alderdommen
10. mai 1840 fikk så Helene og Jens sitt første barn - syv måneder etter vielsen. Bryllupsnatten hadde øyensynlig blitt tatt noe på forskudd.
Da dåpen sto i Stedje kirke 7. juni, var grandonkel Wollert Foormand Kaas selvskreven som fadder. - Dette var for øvrig på dagen 73 år etter at han selv ble døpt i den samme kirken. Og barnet – det fikk navnet Vollert Formann Kaas Lindahl! Oppkallingen var naturligvis en “kjær” ære for Wollert Kaas, og det var nok et ekte tegn på takknemlighet fra barnets foreldre.

Wollert Kaas forble barnløs. Hans yngste bror Ahasverus (nr. 11 og sist i søskenflokken) hadde blitt gullsmed, flyttet til Christiania, og - som den eneste av brødrene - fått en tallrik barneflokk. (Denne skulle senere føre slektsgrenen videre.) Men å overta Kjørnæs var ikke aktuelt for Ahasverus. I 1835, 68 år gammel, solgte derfor Wollert slektsgården, under forutsetning av at han selv og Alida skulle bli underholdt økonomisk og få bli boende der resten av sitt liv. Wollert døde 12 år senere. Men Alida fortsatte å bo på Kjørnes livet ut, med sin datter, svigersønn og barnebarn boende i nærheten. Helene fødte i hvert fall fire barn i sitt ekteskap, alle sønner; Wollert (1840-1922) Albert Frederik (1842-1917), Mens  Johan Philip (1844-1844) og Arnholt (1847-1860). Alle var sikkert nye “gull” i Alidas liv.  (Om disses liv åpnebarte det seg også interessant hendelser - som må fortelles senere. Se forøvrig nettstedets presentasjon av slekten Lindahl HER.
 
Alida Cathrina Kaas døde 26. september 1857 på Kjørnæs - to år etter sin datter. Alidas begravelse i Stedje kirke 2. oktober 1857 markerte avslutningen på adelsslekten Kaas' 140-årige historie i Sogndal. Alida var 78 år gammel da hun døde på Kjørnæs, gården hun hadde bodd på hele sitt liv - om man ser bort fra et kort opphold i Bergen med "visse" følger.
_ _ _
 
Å begå “lejermaal” blir i Norge omtalt som å “havne i ulykken”. For Alida stemmer kanskje ikke betegnelsen, når man resonnerer hva som ellers kunne vært hennes skjebne. Kanskje anså hun seg selv for å ha “havnet i lykken”, utifra omstendighetene.
 
Einar Munthe-Kaas