Ordforklaringer
Adkomst (til en eiendom)
Hjemmelsretten til en eiendom, som rettslig ble bekreftet med et ”låsebrev”. Den, som i tiden før Danske Lov (1683) ønsket dokumentert rett (adkomst) til en eiendom med uklare eier- eller arveforhold, måtte først henvende seg til herredstinget, hvor han lyste sin adkomst tre ganger. Deretter skulle adkomsten lyses til landstinget, som utferdiget et kongelig stadfestelsesbrev og fire domsbrev, som tilkjente søkeren eiendommen. Deretter ble det foretatt en stevning til Kongens Retterting (Høyesterett) med 1 år og 6 ukers varsel. Dersom det stadig ikke meldte seg noen som anså seg forurettet mht. eierskapet, meddelte rettertinget en dom for eiendommen som ble kalt ”låsebrev”. Da var eiendomsretten avklart for alltid.
Admiralitetet
Det danske admiralitet, Admiralitetskollegiet, ble stiftet i 1655 som bindeledd mellom de forskjellige høytstående offiserer. Fra 1699 bestod Admiralitetskollegiet av alle "flagofficerer", to kommandører og to embedsmenn. Krigsmyndigheten var inntil 1712 felles for landstridskreftene og sjøstridskreftene.
I 1712 ble det opprettet et Kommissariatskollegium for Flåten og i 1725 et særskilt Søkrigskancelli. 1746 ble Admiralitetskollegiet og Kommissariatskollegiet slått sammen, men var i perioder senere adskilt.
Afkynde
Kunngjøre, gjøre kjent for almennheten
Afsigt
Rettslig avgjørelse, dom.
Album
Liten sølvmynt, 1/3 skilling
Almisse
En gave til trengende.
En gave til trengende.
Amt
Erstattet de tidligere len fra 1662, etter eneveldets innføring. Antall amt ble gradvis redusert fra 49 til 24 fram til den store amtomleggingen i 1793.Amtet ble styrt av en amtmann. De tidligere lensmennene hadde vært adelsfolk, og var det i stor utstrekning etter overgangen. Men utover 1700-tallet ble amtmennene i stadig større utstrekning profesjonelle embedsmenn. Amtmannen krevde inn skatter, men hadde ikke militære forsvarsoppgaver, slik lensmannen hadde hatt.
Erstattet de tidligere len fra 1662, etter eneveldets innføring. Antall amt ble gradvis redusert fra 49 til 24 fram til den store amtomleggingen i 1793.Amtet ble styrt av en amtmann. De tidligere lensmennene hadde vært adelsfolk, og var det i stor utstrekning etter overgangen. Men utover 1700-tallet ble amtmennene i stadig større utstrekning profesjonelle embedsmenn. Amtmannen krevde inn skatter, men hadde ikke militære forsvarsoppgaver, slik lensmannen hadde hatt.
Arquebusere (arkebusere)
Henrette ved skyting
Auskultant
Auskultant (fra latin auscullare, lytte) - slags lærling. Kalles også en person, som bisatt retten sammen med dommeren for å uddanne seg til dommervirksomheten.
Benefic Paupertatis
Fritak for utgifter til en rettsprosess, f.eks. p.g.a. fattigdom.Boel/bol
Eiendom
Bosleden
En som ikke har noen gård å bo på.
Brandskat
En erstatning som seierherren etter en krig/konflikt påla innbyggerne å betale for å slippe at deres bygninger skulle bli brent. ”Brandskat” har senere blitt mer generelt brukt som et begrep for avgift.
En erstatning som seierherren etter en krig/konflikt påla innbyggerne å betale for å slippe at deres bygninger skulle bli brent. ”Brandskat” har senere blitt mer generelt brukt som et begrep for avgift.
Dagsbrev
Brev som setter en frist for en handling, et oppgjør eller lignende
.
Danehof
Samling av danske stormenn som avgjorde kongefølgen og begrenset kongens makt på 13- og 1400-tallet. Kongen utpekte hvem som skulle ha plass i ”Danehof”.
Samling av danske stormenn som avgjorde kongefølgen og begrenset kongens makt på 13- og 1400-tallet. Kongen utpekte hvem som skulle ha plass i ”Danehof”.
Dannemand
Hedersmann.
Hedersmann.
Dielle
Delelinje (mellom f.eks. eiendommer).
Delelinje (mellom f.eks. eiendommer).
Diellesten
Merkestein for skille mellom eiendommer etc.
Merkestein for skille mellom eiendommer etc.
Diplom
Et dokument av rettslig innhold, f. eks. et skjøte eller gavebrev.
Et dokument av rettslig innhold, f. eks. et skjøte eller gavebrev.
Drost
Øverste embedsmann, han som trådte i Kongens sted hvis denne var mindreårig eller utenlands.
Eftermaal
Søksmål mot en forbryter, ofte når det var tale om et drap.
Søksmål mot en forbryter, ofte når det var tale om et drap.
Eftermaalsmand
Person som straffeforfølger en annen person. I drapssaker personen/personene som skulle kreve straff/erstatning av drapsmannen. Dette var var nærmeste mannlige arving, eventuelt verge for barn eller kvinnelig arvinger.
Person som straffeforfølger en annen person. I drapssaker personen/personene som skulle kreve straff/erstatning av drapsmannen. Dette var var nærmeste mannlige arving, eventuelt verge for barn eller kvinnelig arvinger.
Endogami
At ekteskap bare kan inngås mellom medlemmer av samme sosiale gruppe - kaste, klan, slekt, stamme e.l.. (Det motsatte er eksogami).
At ekteskap bare kan inngås mellom medlemmer av samme sosiale gruppe - kaste, klan, slekt, stamme e.l.. (Det motsatte er eksogami).
Eske
Kreve.
Kreve.
Faldsmaal
Opprinnelig enhver type bot. Senere brukt for bot til vitne som ikke møter i retten eller straff for å forsømme sin plikt, skyld.
Feste og festegård
Feste var et leieforhold for et gårdsbruk på en større landeiendom. Gjennom festekontrakten ga landeieren (godseieren) festebonden bruksrett til en del av eiendommen. Det kunne være tale om arvefeste, såvel som livfeste. Festerne betalte landgilde (årlig avgift til eieren) i form af naturalier som for eksempel korn, penger eller i form af hoveri. I 1919 gikk det sidste festegodset over til selveie i Danmark.
Feste var et leieforhold for et gårdsbruk på en større landeiendom. Gjennom festekontrakten ga landeieren (godseieren) festebonden bruksrett til en del av eiendommen. Det kunne være tale om arvefeste, såvel som livfeste. Festerne betalte landgilde (årlig avgift til eieren) i form af naturalier som for eksempel korn, penger eller i form af hoveri. I 1919 gikk det sidste festegodset over til selveie i Danmark.
Fideikommis
Kapital eller gods som var båndlagt for å forhindre at formuen gjennom tiden ble redusert, f.eks. ved oppsplitting gjennom arv eller ved salg/pantsettelse av den faste eiendom. Den eller de som var begunstiget av kommisset, kunne besitte eiendommen og nyte godt av rentene og andre inntekter, men kunne ikke foreta seg noe med selve formuen. Nye fideikommisser ble i Danmark forbudt ved lov i 1849..
Kapital eller gods som var båndlagt for å forhindre at formuen gjennom tiden ble redusert, f.eks. ved oppsplitting gjennom arv eller ved salg/pantsettelse av den faste eiendom. Den eller de som var begunstiget av kommisset, kunne besitte eiendommen og nyte godt av rentene og andre inntekter, men kunne ikke foreta seg noe med selve formuen. Nye fideikommisser ble i Danmark forbudt ved lov i 1849..
Fiuffuer
I fjor.
Fjoll mele
Ærekrenkelse, baktaling.
Foged/fogd
Fogd (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel, knyttet til forvaltningen av fogderiene. Fogden hadde politimyndighet, og krevde inn skatt og bøter. I en periode skulle fogden også holde oversikt over utlendinger. Fogden utstedte og kontrollerte pass.
Fogd (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel, knyttet til forvaltningen av fogderiene. Fogden hadde politimyndighet, og krevde inn skatt og bøter. I en periode skulle fogden også holde oversikt over utlendinger. Fogden utstedte og kontrollerte pass.
I dag brukes ordet fortsatt som del av navn på visse offentlige funksjoner, slik som skattefogd og bidragsfogd, som har ansvar for innkrevelse av visse økonomiske krav overfor borgere.
I norsk folketradisjon var futen en brutal og ubarmhjertig innkrever og håndhever av den myndigheten som var gitt ham av Kongen i København. I eventyrene ble han oftest sammenlignet med ulven. Futeembedet var også det mest risikable embedet en danske kunne ha i Norge — i den tidlige fasen av unionstida ble flere av dem drept av krenkede bønder. Det harde skattetrykket var også årsaken til en lang rekke lokale opprør.
Forfølgning til lås
Anskaffe ”låsebrev” på en eiendom. Den, som i tiden før Danske Lov (1683) ønsket dokumentert rett (adkomst) til en eiendom med uklare eier- eller arveforhold, måtte først henvende seg til herredstinget, hvor han lyste sin adkomst tre ganger. Deretter skulle adkomsten lyses til landstinget, hvor rikets kansler utferdiget et kongelig stadfestelsesbrev og fire domsbrev, som tilkjente søkeren eiendommen. Deretter ble det foretatt en stevning til rettertinget (Høyesterett) med 1 år og 6 ukers varsel. Dersom det stadig ikke meldte seg noen som anså seg forurettet mht. eierskapet, meddelte rettertinget en dom for eiendommen som ble kalt ”låsebrev”. Da var eiendomsretten avklart for alltid.
Forløve
Frita for tjeneste.
Fortøve
Forsinke, utsette.
Fredkjøp
Kjøpe seg fri fra fredløshet eller annen straffemessig forfølging.
Frelse
Innløse
Frende
Slektning
Fut
Se Fogd.
Se Fogd.
Gode menn
Adelsmenn
Gods
Større eiendom, som flere mindre eiendommer/gårdsbruk er knyttet til.
Større eiendom, som flere mindre eiendommer/gårdsbruk er knyttet til.
Gulland
Gotland - øy øst for Sverige i Østersjøen.
Gotland - øy øst for Sverige i Østersjøen.
Gældker
Kongens embedsmann som styrte Skåne.
Hals- og håndsret
Retten (og plikten) til å tiltale, anklage og straffe personer som overtrådte loven. Fram til 1500-tallet var denne retten forbeholdt kongen. Ved håndfestningen for kong Fredrik 1. i 1523 ble denne myndigheten delegert til adelen. Den enkelte adelsmann hadde hals- og håndsrett overfor sine festebønder. Det innebar i praksis at adelsmannen for den skadelidte ikke hadde noen rett til å oppsøke eller rettsforfølge en person ved et annet gods for en forbrytelse, men måtte innklage vedkommende for dennes godsherre. Det innebar imidlertid ingen rett for godseier til vilkårlig avstraffelse av sine undersåtter.
Hartkorn
Kommer av ”hardt korn”, d.v.s. rug eller bygg. Antall tønner hartkorn for en eiendom (forkortet "tdr. htk.") anga hvor mye man kunne høste av den og ble dermed også et mål for eiendommens verdi. Dette var en mer rettferdig målemetode enn å gå utifra arealets størrelse. Hartkorntallet avgjorde størrelsen på det årlige landgildet (avgiften) til eieren og skatten til kirken/kongen.
Kommer av ”hardt korn”, d.v.s. rug eller bygg. Antall tønner hartkorn for en eiendom (forkortet "tdr. htk.") anga hvor mye man kunne høste av den og ble dermed også et mål for eiendommens verdi. Dette var en mer rettferdig målemetode enn å gå utifra arealets størrelse. Hartkorntallet avgjorde størrelsen på det årlige landgildet (avgiften) til eieren og skatten til kirken/kongen.
1 "tønde korn" ble ved utsåing regnet til å rekke til 2,5 mål (=2500 kvadratmeter). Dette varierte imidlertid utifra lokale forhold og type korn.
Helmingsmand
Mann som har sameie med en annen, for eksempel kona.
Herredage
Betegnelse på det årlige landsmøtet for adelen.
Herredstinget
Lokalt rettsting som avgjorde tvister, kriminalsaker, etc.
Herregård
Betegnelse for en større adelsgård, særlig ”sædegård” eller hovedgård med flere underlagte bondegårder.
Betegnelse for en større adelsgård, særlig ”sædegård” eller hovedgård med flere underlagte bondegårder.
Hofsinde
"Sinde" betydde "følgesvenn". Hofsinde var en adelig ung mann som hadde lønnet tjeneste ved hoffet. Hofsinden hadde ingen særlige ansvarsområder, men utførte "til hånde" oppgaver for kongen eller et annet medlem av kongehuset. Etter å ha tjent en tid som hofsinde, var det vanlig å bli utnevnt til page eller enda finere titler.
"Sinde" betydde "følgesvenn". Hofsinde var en adelig ung mann som hadde lønnet tjeneste ved hoffet. Hofsinden hadde ingen særlige ansvarsområder, men utførte "til hånde" oppgaver for kongen eller et annet medlem av kongehuset. Etter å ha tjent en tid som hofsinde, var det vanlig å bli utnevnt til page eller enda finere titler.
Hovedgård
Større landbrukseiendom med underlagte bondegårder. Ble kalt hovedgård selv om den var bortforpaktet. Lade- og ”sædegårder” var alltid hovedgårder. For å være en fri hovedgård (selveie) måtte eiendommen gi mindst 200 tønner hartkorn.
Større landbrukseiendom med underlagte bondegårder. Ble kalt hovedgård selv om den var bortforpaktet. Lade- og ”sædegårder” var alltid hovedgårder. For å være en fri hovedgård (selveie) måtte eiendommen gi mindst 200 tønner hartkorn.
Hoveri
Motytelse fra festebonden som betaling for festet i form av tvungne arbeidsdager for godseieren. Hoveriet ble forbudt ved lov i 1789, men ble i Danmark helt avviklet først omkring 1900.
Motytelse fra festebonden som betaling for festet i form av tvungne arbeidsdager for godseieren. Hoveriet ble forbudt ved lov i 1789, men ble i Danmark helt avviklet først omkring 1900.
Håndfestning
Kontrakt om maktens fordeling mellom den nye kongen og stormennene, dvs. adelen som satt i Rigsrådet. Danmark var et valgkongedømme fram til 1660 – kongetittelen gikk ikke i arv. Helt fram til 1660 måtte den foreslåtte konge underskrive en slik ”håndfestning” for å kunne bli valgt.
Kontrakt om maktens fordeling mellom den nye kongen og stormennene, dvs. adelen som satt i Rigsrådet. Danmark var et valgkongedømme fram til 1660 – kongetittelen gikk ikke i arv. Helt fram til 1660 måtte den foreslåtte konge underskrive en slik ”håndfestning” for å kunne bli valgt.
Hjemfindelse, hjemsettelse
Retur av sak til det lokale tinget.
Ibidem
På samme sted.
Indførsel i gods
Pant i eiendom som etter dom omgjøres til eierskap pga. mislighold av lån e.l.
Indpas
Skade
Junker
Sønn av adelsmann, ung adelsmann uten tittel. Også underoffiser.
Kaas
Kurs, vei. Som i ”dra sin kos”.
Kansler
(Kongens kansler.) Landets øverste myndighet mht innenrikssaker og siviladministrasjon.
Kaper
Et fartøy som hadde statens/kongens tillatelse til å kapre fremmede skip.
Et fartøy som hadde statens/kongens tillatelse til å kapre fremmede skip.
Kongsdag
Periode for forberedelse av drapsanklage eller annen alvorlig forbrytelse. Den anklagede var i denne perioden lovlig beskyttet mot andres forfølgelse.
Konventualinne
Konventualinne var en beboer av adelsstand på et jomfrukloster. Kost og losji var betalt av hennes familie.
Konventualinne var en beboer av adelsstand på et jomfrukloster. Kost og losji var betalt av hennes familie.
Kopskat/koppskatt
(Av tysk ”kopf = hode). Personskatt på 1600- og 1700-tallet.
(Av tysk ”kopf = hode). Personskatt på 1600- og 1700-tallet.
Landemode
Betegnelse på det årlige landsmøtet for adelen. Også betegnelse for det årlige kirkeråd.
Betegnelse på det årlige landsmøtet for adelen. Også betegnelse for det årlige kirkeråd.
Landgilde
En festers årlige avgift til eieren, betalt i naturalier eller kontante penger. Landgildet ble fastlagt ved overtakelsen av festet.
En festers årlige avgift til eieren, betalt i naturalier eller kontante penger. Landgildet ble fastlagt ved overtakelsen av festet.
Landnam
Erstatning for skade på annen manns eiendom.
Landskyldfallet
Et drastisk fall i adelens inntekter som følge av Svartedauden. Mange norske adelsslekter sank ned i bondestanden som følge av Landskyldfallet.
Et drastisk fall i adelens inntekter som følge av Svartedauden. Mange norske adelsslekter sank ned i bondestanden som følge av Landskyldfallet.
Laugfeldig
Dømt skyldig etter loven
Lavdagsbrev
Forkynning i eldre dansk rett om en bestemt dag eller tidsfrist for når en person skulle foreta en bestemt handling. (Av gammeldansk laghdag, lagh = lov)
Forkynning i eldre dansk rett om en bestemt dag eller tidsfrist for når en person skulle foreta en bestemt handling. (Av gammeldansk laghdag, lagh = lov)
Lavverge
Mann som var den juridiske vergen for et barn eller en kvinne.
Mann som var den juridiske vergen for et barn eller en kvinne.
Leidang
Plikt langs kysten til å stille med skip, mannskap og proviant ved krig og tokter.
Plikt langs kysten til å stille med skip, mannskap og proviant ved krig og tokter.
Leidangskatt
Leidangskatten ble innført på Vestlandet etter Håkon den gode (ca år 945-960) som en plikt for bøndene langs kysten til å holde proviant til leidangutbudet (sjøvæpningen). Denne plikten ble omgjort til en fast uforanderlig avgift på gårdene. Skatten ble fortsatt innkrevd på 1600-tallet og var i kraft fram til år 1836.
Leidangskatten ble innført på Vestlandet etter Håkon den gode (ca år 945-960) som en plikt for bøndene langs kysten til å holde proviant til leidangutbudet (sjøvæpningen). Denne plikten ble omgjort til en fast uforanderlig avgift på gårdene. Skatten ble fortsatt innkrevd på 1600-tallet og var i kraft fram til år 1836.
Leigmaal
Leieavtale, leietid, leiejord.
Lejermål/leiermål
Samleie eller graviditet utenfor ekteskap. Dette var straffbart.
Samleie eller graviditet utenfor ekteskap. Dette var straffbart.
Len
Inndeling av Danmark for bl.a. innkreving av skatter og militært forsvar. Lenene var av ulike typer; ”regnskabslen”, ”afgiftslen” og ”tjenestelen”. I et ”regnskabslen” eller ”fadeburslen” fikk lensmannen et årlig vederlag for å ivareta lenet, mens resten af lenets inntekter gikk til Kronen. I et ”afgiftslen” skulle lensmannen svare en vis sum i penger og naturalier og kunne beholde resten af lenets inntekter. Et ”tjenestelen” var fritatt for avgift og ble gitt som belønning. Kronen kunne låne av rike stormenn ved å sette et len i pant, et ”pantelen”, hvoretter lensmannen fik lenets inntekter inntil Kronen kunne innløse pantet eller pantetiden var utløpt.
Inndeling av Danmark for bl.a. innkreving av skatter og militært forsvar. Lenene var av ulike typer; ”regnskabslen”, ”afgiftslen” og ”tjenestelen”. I et ”regnskabslen” eller ”fadeburslen” fikk lensmannen et årlig vederlag for å ivareta lenet, mens resten af lenets inntekter gikk til Kronen. I et ”afgiftslen” skulle lensmannen svare en vis sum i penger og naturalier og kunne beholde resten af lenets inntekter. Et ”tjenestelen” var fritatt for avgift og ble gitt som belønning. Kronen kunne låne av rike stormenn ved å sette et len i pant, et ”pantelen”, hvoretter lensmannen fik lenets inntekter inntil Kronen kunne innløse pantet eller pantetiden var utløpt.
Ved innføring av eneveldets i 1660 og omdannelsen til amter var det 49 len.
Lensbaron
Besitteren av et lensbaroni. Ordningen ble innført i 1671, Ved opprettelsen krevdes et gods på 1000 tønner hartkorn.Lensbaroniene i Danmark ble fri eiendom etter lov av 1919.
Besitteren av et lensbaroni. Ordningen ble innført i 1671, Ved opprettelsen krevdes et gods på 1000 tønner hartkorn.Lensbaroniene i Danmark ble fri eiendom etter lov av 1919.
Lensgreve
Tittel for besitter av lensgrevskap. Tittelen ble innført i 1671. For å opprette et lensgrevskap krevdes en eiendom på minst 2500 tønner hartkorn. Lensgrevskapet fik skattebegunstigelser mot at lenet i gitte situasjoner skulle tilfalle kronen/staten. Etter lov av 1919 ble lensgrevskapene omdannet til fri eiendom.
Tittel for besitter av lensgrevskap. Tittelen ble innført i 1671. For å opprette et lensgrevskap krevdes en eiendom på minst 2500 tønner hartkorn. Lensgrevskapet fik skattebegunstigelser mot at lenet i gitte situasjoner skulle tilfalle kronen/staten. Etter lov av 1919 ble lensgrevskapene omdannet til fri eiendom.
Lovbyde
Hindre at eiendom i arv fra slekten kom på fremmede hender. Landskabslovene påbød en eier av såkalt selveiendom, før han solgte jord, å tilby ”fædrene jord” til ”fædrene frænder”, ”mødrene jord” til ”mødrene frænder”. Etterhvert som selveiendom forsvant, mistet lovbydelsesplikten sin betydning, idet adelen siden 1547 var fritatt for den.
Lovbydelsesplikten omtales likevel ennå i Danske Lov (1683), men anses for bortfalt før 1800. Endelig ophevet ble den først ved Tinglysningsloven av 1926.
Lovhævd
Lovlig besittelse av f. eks. eiendom. Ble tilkent når en besittelse hadde bestått upåtalt i gjennom tre år eller så længe at besitteren hadde tatt tre avgrøder av jorden.
Låsebrev
Forfølgning til lås: Den, som i tiden før Danske Lov (1683) ønsket dokumentert rett (adkomst) til en eiendom med uklare eier- eller arveforhold, måtte først henvende seg til sitt lokale herredsting, hvor han lyste sin adkomst tre ganger. Deretter skulle adkomsten lyses til Landstinget, hvor rikets kansler utferdiget et kongelig stadfestelsesbrev og fire domsbrev, som tilkjente søkeren eiendommen. Deretter ble det foretatt en stevning til Kongens Retterting (Høyesterett) med 1 år og 6 ukers varsel. Dersom det stadig ikke meldte seg noen som anså seg forurettet mht. eierskapet, meddelte rettertinget en dom for eiendommen som ble kalt ”låsebrev”. Da var eiendomsretten avklart for alltid.
Maag
Svigersønn
Mamatebol
Måleenhet – mengden av smør og mel som trengtes for en mann i en måned.
Mandebot
Erstatning til slekt og etterlatte til en person man har drept.
Mandsverk
Åker eller lignende av en viss størrelse.
Marketender
Person som skaffer til veie/selger fødevarer, drikkevarer, tobakk etc til soldatene når de er i leir eller i felten.
Marsk
Landets hærfører i krig. Tilkom et godt len (av kongen) til å hente inntekter fra som følge av sin status
Landets hærfører i krig. Tilkom et godt len (av kongen) til å hente inntekter fra som følge av sin status
Missive
Sendebrev.
Morganatisk ekteskap
Ekteskap der den ene part er av lavere stand enn den andre, og der ektefelle og barn ikke oppnår de samme titler og arverettigheter som de ellers skulle hatt. Barna ble regnet som ektefødt, og det var ikke anledning til å ha et ekteskap ved siden av (dette gjaldt ikke kongelige, som ofte hadde slike ekteskap). Denne type ekteskap ble kalt ”ekteskap til venstre hånd” fordi brudgommen etter tradisjonen holdt bruden i sin venstre hånd under vielsen. Uttrykket ”morganatisk” kommer opprinnelig fra uttrykket morgengave, brudgommens medgift, som var kvinnens eneste formue hvis mannen senere skulle falle fra.
Nagtedel
Tap, ulempe
Oplade
Gi fra seg retten
Ordele
Dømme.
Ort
Myntenhet.
Orfejde
Forlik. Ble brukt om et løfte fra en drept persons slektninger om ikke å ta hevn for drapet ved at de fikk en større pengesum av drapsmannen. Et orfejdebrev er dokumentet som ble utferdiget om forliket.
Overførster
Skogforvalter. Det samme som skovrider. En overførster var den administrative leder av et af de fire overførsterdistrikter, som Statens skovvæsen var oppdelt i mellom 1851 og 1911. Tittelen skovrider anvendes fortsatt om den øverste leder av store private skogdistrikter, f.eks. Vallø Stifts skovdistrikt.
Page (pasje)
En pasje (av fransk page) var i middelalderen en betegnelse på en ung mann som tjenestegjorde ved hoffet. Pasjen var som oftest av en adelig familie. Pasje var gjerne et springbrett for å bli ridder. Typisk for pasjen var skulderlangt hår – derav betegnelsen pasjefrisyre.
Parentation
Liktale.
Perpetuere
Gjøre til evig tid.
Prestebol/-boel
Presteeiendom
Præceptor
Lærer
Præbende
Fast inntekt/inntektsgrunnlag for geistlig person.
Respit
Utsettelse
Rettertinget
Kongens retterting. Øverste juridiske instans i Danmark før eneveldet.
Rigshofmester
Rigshofmesterens funksjon tilsvarer funksjonene til nåtidens statsminister og utenriksminister.
Rigsmarsk
Rigsmarsken tilsvarer en kombinasjon av krigsminister og feltmarskal.
Rigsraad
Det Danske ”Storting” i middelalderen, I håndfestningen for Frederik 3. i 1648 ble det presisert av Rigsraadet skulle bestå av 23 personer. Når et rigsrådsmedlem døde, utpekte den lokale adel seks-åtte personer fra den aktuelle provinsen, Rigsraadet innstilte tre kandidater som kongen kunne velge blant.
Det Danske ”Storting” i middelalderen, I håndfestningen for Frederik 3. i 1648 ble det presisert av Rigsraadet skulle bestå av 23 personer. Når et rigsrådsmedlem døde, utpekte den lokale adel seks-åtte personer fra den aktuelle provinsen, Rigsraadet innstilte tre kandidater som kongen kunne velge blant.
Rostjeneste
Hva den enkelte adelsmann skulle stille med av hest, folk og våpen i krigstjenesten. Mønstring skjedde på 1500-tallet en gang årlig 15 dager etter påske i Lund, Roskilde, Odense og Viborg. For hver manglende hest skulle det bøtes 10 gylden pr. måned til forholdet var brakt i orden. Om man unnlot å møte fikk man en bot på 20 gylden.
Saad
Såkorn
Sagefald
Inntekter fra bøter og forbrudt gods tildømt som straff for en forbrytelse. Fram til 1523 tilfalt dette kronen. Etter 1523 tilfalt dette godseiere som forvaltet de offentlige oppgavene lokalt.
Samfedrene
Har samme far.
Sammødrene
Har samme mor
Schæferi
Saueavl. En schæferiegård er en avlsgård for sau.
Sigelse
Avgjørelse.
Sigt
Bot
Skandskrift
Nidskrift
Skibred/skipreide
Et geografisk område som i vikingtid stod ansvarlig for å stille med et skip i leidangen. Hvert skibrede hadde for øvrig en lensmann og et lokalt ting.
Et geografisk område som i vikingtid stod ansvarlig for å stille med et skip i leidangen. Hvert skibrede hadde for øvrig en lensmann og et lokalt ting.
Skovrider
Skogforvalter. Det samme som overførster. En skovrider var den administrative leder av et af de fire overførsterdistrikter, som Statens skovvæsen var oppdelt i mellom 1851 og 1911. Tittelen anvendes fortsatt om den øverste leder av store private skogdistrikter, f. eks. Vallø Stifts skovdistrikt
Skjør
Skurd, dvs skjæringen av korn (forekommer for eksempel i skurtresker).
Soren
Besverget.
Spann
Vektenhet; 1 spann =½ våg=1 ½ bismarpund = 36 merker
Sportel
Avgift som en embetsmann tok som betaling for sine tjenester.
Avgift som en embetsmann tok som betaling for sine tjenester.
Stamhus
Et gods som var sikret juridisk mot salg eller oppsplitting gjennom arv. Stamhus kunne opprettes av adelige som hadde en setegods på over 400 tønner hartkorn. I motsetning til vanlige arveregler gikk godset i arv til kun èn av etterkommerne.
Et gods som var sikret juridisk mot salg eller oppsplitting gjennom arv. Stamhus kunne opprettes av adelige som hadde en setegods på over 400 tønner hartkorn. I motsetning til vanlige arveregler gikk godset i arv til kun èn av etterkommerne.
Det første danske stamhus kom i 1568, men ble særlig aktuelt etter greve- og friherreprivilegiene i 1671. Hadde et stamhus over 2500 tdr. htk. (tønder hartkorn), kunne det opprettes et grevskap, med 1000 tdr. htk. et baroni. Disse fikk skattefrihet for henholdsvis 300 og 100 tdr. htk. bøndergods; I alt ble det oprettet 32 grevskap og baronier.
Ordningen med stamhus bortfalt i 1848, og i 1919 overgikk bestående stamhus til fri eiendom gjennom den såkalte "Lensavløsningen".
Stavebod
Stabbur
Stavnsbåndet
Ble innført i 1733 og opphevet i 1788. Innebar at festebønder måtte bli på det godset de var født inntil de var 40 år. Dette sikret godseierne arbeidskraft, dessuten utskrivingen av soldater. Festebøndene måtte både betale husleie til godseieren og utføre hoveriarbeid - gratis arbeid på godseierens jord.
Ble innført i 1733 og opphevet i 1788. Innebar at festebønder måtte bli på det godset de var født inntil de var 40 år. Dette sikret godseierne arbeidskraft, dessuten utskrivingen av soldater. Festebøndene måtte både betale husleie til godseieren og utføre hoveriarbeid - gratis arbeid på godseierens jord.
Stendig
Vedkjenne seg
Stevnefald
Bot for å ikke møte til retten etter en stevning (tilkalling).
Stift
Etter at eneveldet ble innført (1660) ble det samtidig med overgangen fra len til amt, foretatt en inndeling av Danmark i 6 stift for å administrere kirkesaker, skoler, sosiale institusjoner etc.. Stiftet ble styrt av en stiftsamtmann, som ved siden av å administrere ett eller flere egne amt også styrte de øvrige amtmenn i stiftet. (Det siste opphørte i løpet av 1700-tallet.)
Etter at eneveldet ble innført (1660) ble det samtidig med overgangen fra len til amt, foretatt en inndeling av Danmark i 6 stift for å administrere kirkesaker, skoler, sosiale institusjoner etc.. Stiftet ble styrt av en stiftsamtmann, som ved siden av å administrere ett eller flere egne amt også styrte de øvrige amtmenn i stiftet. (Det siste opphørte i løpet av 1700-tallet.)
Sædegård (setegård)
Hovedgård, som før eneveldets innførelse i 1661 var bosted (sete) for en adelig familie, eller som senere ved kongelig bevilling, ble opptatt i denne klassen av hovedgårder.
Hovedgård, som før eneveldets innførelse i 1661 var bosted (sete) for en adelig familie, eller som senere ved kongelig bevilling, ble opptatt i denne klassen av hovedgårder.
Tage
Leie - f.eks. gårdsleie, bygsle, oppgjør til jordeier.
Tagemaal
Leieavtale, bygselsbrev.
Tiende
Tiende var skatt til kirken – etter reformasjon i 1536 var tienden skatt til kongen. I Norge ble tiende innført under Sigurd Jorsalfars styre (1103-1130). Alle (ikke adelige) måtte betale 1/10 av sitt årlige innkomme til kirken. Tienden ble så fordelt i fire like deler på kirke, biskop, prest og fattige. Tiende som ordning er fundert i Bibelen.
Tiende var skatt til kirken – etter reformasjon i 1536 var tienden skatt til kongen. I Norge ble tiende innført under Sigurd Jorsalfars styre (1103-1130). Alle (ikke adelige) måtte betale 1/10 av sitt årlige innkomme til kirken. Tienden ble så fordelt i fire like deler på kirke, biskop, prest og fattige. Tiende som ordning er fundert i Bibelen.
Tugthus
Institusjon som ble brukt til å innesperre tiggere, landstrykere og folk som hadde begått mindre alvorlige forbrytelser. Tukthusets preg endret seg i løpet av 1700-tallet, og anstalten lignet stadig mer på et fengsel.
Institusjon som ble brukt til å innesperre tiggere, landstrykere og folk som hadde begått mindre alvorlige forbrytelser. Tukthusets preg endret seg i løpet av 1700-tallet, og anstalten lignet stadig mer på et fengsel.
Tønde hartkorn
Forkortet "tdr. htk". Hartkorn kommer av ”hardt korn”, d.v.s. rug eller bygg. Antall tønner hartkorn for en eiendom anga hvor mye man kunne høste av den og ble dermed også et mål for eiendommens verdi. Dette var en mer rettferdig målemetode enn å gå utifra arealets størrelse, ettersom boniteten (vekstforhldene) varierte utifra beliggenhet og jordsmonn m.m.. Hartkorntallet avgjorde størrelsen på det årlige landgildet (avgiften) til eieren og skatten til kirken/kongen.
Forkortet "tdr. htk". Hartkorn kommer av ”hardt korn”, d.v.s. rug eller bygg. Antall tønner hartkorn for en eiendom anga hvor mye man kunne høste av den og ble dermed også et mål for eiendommens verdi. Dette var en mer rettferdig målemetode enn å gå utifra arealets størrelse, ettersom boniteten (vekstforhldene) varierte utifra beliggenhet og jordsmonn m.m.. Hartkorntallet avgjorde størrelsen på det årlige landgildet (avgiften) til eieren og skatten til kirken/kongen.
1 "tønde korn" ble ved utsåing regnet til å rekke til 2,5 mål (=2500 kvadratmeter). Dette varierte imidlertid utifra lokale forhold og type korn. En typisk bondegård hadde et jordtilliggende på mellom 3 og 11 tønder hartkorn - typisk 5-8 tdr. htk.
Tønde land
Det areal man kunne tilså med en "tønde" såkorn. I 1688 ble størrelsen endelig definert som 14.000 kvadratalen, som i dag tilsvarer ca. 5516 kvadratmeter.
Det areal man kunne tilså med en "tønde" såkorn. I 1688 ble størrelsen endelig definert som 14.000 kvadratalen, som i dag tilsvarer ca. 5516 kvadratmeter.
Visse rente
Avkastningen av et landareal. Størrelsen på rostjenesten, tienden etc. ble fastsatt utifra avkastningen for en eiendom – ikke størrelsen, fordi boniteten til en åker varierte stort fra distrikt til distrikt, til og med lokalt, ettersom hva slags jord åkeren var opparbeidet av. Eks. ”50 marks visse rente” kunne beregnes utifra at ”1 tønde smør = 8 mark, 1 tønde honning = 10 mark, 1 tønde byg eller rug = 8 skilling, 1 fedeko = 2 mark og 1 bedegalt = 1 mark”.
Vornedskab
Vornedskab er betegnelsen for den plikt, som var pålagt bønder på Sjælland, Lolland og Falster med tilhørende øyer om å forbli på det gods de var født og til å overta eventuelt ødegods til sitt eget feste. Ordningen ble innført slutten av 1300-tallet for å sikre godseierne arbeidskraft til bondegårdene og til hoveri på hovedgårdsmarken. Bakgrunnen var bl.a. avfolkingen etter Svartedauden.
Vornedskabet ble nevnt første gang 1446, men hadde i slutten av 1400-tallet utviklet seg til, at en herremand kunne selge vornede bønder. Dette ble imidlertid forbudt af Christian 2. som "ondt og ukristeligt". Kvinner var ikke bundet av vornedskabet.
I praksis lyktes det etter hvert vornede å flytte til kjøpsteder uten at de ble tilbakekrevet. Og i 1542 ble de personer fritatt for sitt vornedskab når de hadde bodd tre år i en kjøpstad.
Christian 4. forsøkte i 1634 å avskaffe vornedskabet, men støtte på motstand hos adelen. I Rigsdagen 1660 ble saken tatt opp påny, likedan av av Christian 5. i 1682, i Danske Lov. I 1696 ble vornedskabet ophevet på Møn og i 1702 på de andre øyene for bønder født etter 1699. Men 31 år senere ble noe tilsvarende, Stavnsbåndet, innført for hele Danmark, da utifra behovet for utskriving av soldater.
Væbner
Opprinnelig ble betegnelsen brukt om den personen som fulgte ridderen ”til våpen”, hjalp denne i sin rustning og var skjoldholder. I senere middelalder ble uttrykket brukt om rangen under riddere - inntil begrepene mistet sin betydning etter 1520, da "adel" ble brukt som betegnelse på hele standen ( samfunnsklassen).
Måleenheter
Måleenhetene kunne variere fra land til land, landsdel til landsdel og fra en periode til en annen. En del måleenheter er her oppgitt i cirkastørrelse. (Se ev. andre nettsteder for ekstakt angivelse.)
Antall
Dusin = tylft = 12
Snes = 20
Ol = 80 (4 snes)
Gross = 144 (12 dusin/tylft)
Ris = 500
Mynt
Album (fork. Alb); 1 Album = 1/3 Skilling
Mark (fork. mrk); 1 Mark =16 Skilling (1523-1767 og 1813-1816))
Ort (fork. Ort) 1 Ort = 24 Skilling (1544-1813 og 1816-1875)
Riksdaler (fork. Rdr); 1 Riksdaler = 4 Ort = 6 Mark = 96 Skilling (1523-1767)
Riksdaler-species (fork. Rdr): 1 Riksdaler-species = 4 Ort = 96 Skilling (1544-1813)
Riksbankdaler (fork. Rbdr); 1 Riksbankdaler = 6 Mark = 96 Skilling (1813-1816)
Skilling (fork. ƒÒ eller sk); grunnenheten, omregnet i 1875 til 3,3 øre (1523-1875)
Slette (fork.sl); delbetegnelse på myntenhet
Spesidaler (fork. Spd); 1 Spd = 5 Ort = 120 Skilling (etter 1816). Omr. i 1875 til 4 kroner.
Tid
Glass: 1 glass = ½ time
Vakt; 1 vakt = 4 timer
Lengde
Skruppel; tilsv. ca 0,18 millimeter
Linie; 1 linie = 12 skrupler; tilsv. 2,18 millimeter
Tomme; 1 tomme = 12 linjer; tilsvarte i Danmark ca 2,6 cm
Fot; 1 Fot = 12 tommer; tilsvarte i Danmark ca 31,5 centimeter
Alen; (Egentlig avstanden fra albu til fingerspisss)1 Alen = 2 Fot; tilsvarte i Danmark ca 63 cm
Skridt: 1 Skridt = 2,5 Fot; tilsv. ca 78 centimeter
Favn; Opprinnelig tilsv. 1,852 meter (fra 1876 1 Favn = 3 Alen, tilsv. ca 1,88 meter)
Rode; 1 Rode = 5 Alen; tilsv. ca 3,1 meter
Lås (jordbruk); tilsv. ca 28 meter
Fjerdingvei; tilsvarte ca 2,8 kilometer
Miil: 1 Miil = 24000 fot; tilsv. ca 7,53 kilometer
Landmil: 1 landmil = 18000 alen; tilsv. ca 11,3 kiliometer
1 Dags roing; tilsv. ca 67 kilometer
1 Døgn seiling: tilsv ca 267 kilometer
1 Uge søs; så langt et mannskap kunne ro uten pause. Varierte. I senere middelalder ca 7,4 km. Fra 1650 ca 5 km. Opphørte på 1700-tallet.
Areal
Vekt
Bismerpund; 1 (fork. b#); 1 Bismerpund = 12 pund; tilsv. ca 6 kg
Centner (fork. C); 1 Centner = 100 Pund; tilsv. ca 50 kg
Laup; 1 laup smør =
Lispund (fork. L#); 1 Lispund= 8 Pund; tilsv ca 8 kilogram
Lod; tilsv. ca 15,6 gram
Merke/Mark (fork. M#); 1 Mark = 24 ørtuger, tilsvarer ca 250 gram
Ort; tilsv. ca 1 gram
Pund (fork. # eller Pd); 1 Pund = 2 Merker; tilsvarer ca 0,5 kg
Skippund (fork. Sk#); 1 Skippund = 20 Lispund: tilsv. ca 160 kilogram
Spand – vektenhet, 1 spand =1 ½ bismarpund = 36 merker = ½ våg; tilsv. ca 9 kg
Våg ; 1 våg = 2 spann; tilsv ca. 18 kg
Ørtug, vektenhet: tilsvarer 9,1 gram
Volum
I Norge:
Kande = ca 2,4 liter
Lest = volummål
Mæle; tilsv. ca 28,8 liter
Spand (spandsetting); tilsv ca 12 liter
Tønde (fork. Td) varierte i ulike landsdeler; Sør-Norge tilsv. 144,408 liter
1 tønde = 4 våger = ca.
I Danmark:
1 tønde = 8 skæpper = 32 fjerdingkar = 96 album
1 skæppe tilsvarte 17,39 liter.
1 tønde korn utgjorde 144 potter. Det tilsvarte i Danmark 139,121 liter korn (= 100 kg).
1 pot var på 0,966 liter. 1 pot = 4 pægle. 2 potter utgjorde 1 kande.
1 pægl: Tilsvarte 24,15 cm³ eller 0,2415 liter
Enhetene ble i Danmark offisielt avskaffet i 1907.
Flytende varer
(Norske landslov 1270-1683)
Ask; 1 Ask = 4 boller = 16 juster
Halvask; 1 Halvask = 2 Boller; tilsv. 5.4 liter
Bolle; 1 bolle = 4 juster; tilsv. 2,7 liter
Halvbolle; 1 Halvbolle = 2 juster; tilsv. 1,35 liter
Just; 1 Just tilsvarer 0,675 liter