Kjøpene til Henrik og Ove Kaas på 1900-tallet

Hentet fra Hassø "Danske slotte og herregaarde" - eldre samling

"Da Enkefru Kallerup 1905 solgte Kaas, der ved den nye Matrikel ikke havde faaet sit Hartkorn væsentligt ændret, var Arealet over 1100 Tdr. Land, hvoraf ca. 150 Skov, 260 Hede, 100 Sø og Resten Ager, Eng og Overdrev; Køberen var et Konsortium med Udstykning for Øje, og da det 1910 solgte Gaarden, var det samlede Areal kun 900 Tdr. Land og Hartkornet knap 14 Tdr. Den nye Ejer beholdt kun Gaarden i fire Aar, hvorefter han solgte den (1914) til Arkivar Henrik Kaas, hvorved den efter Aarhundreders Forløb vendte tilbage til Mur-Kaasernes Slægt.

I de fire Aar, hvori Arkivar Kaas ejede Gaarden, blev Bygningen paa forskellig Vis forbedret. Der blev overalt indsat nye Vinduer, midlertidige Skillerum blev fjærnede. saa at Værelserne fik deres gamle Forbindelser, og de gamle Bjælkelofter blev fremdraget; i en lille Sidefløj blev indrettet Forpagterbolig.

Men da Kaas 1918 solgte Gaarden til et Konsortium, truedes den igen med Undergang; I Løbet af fire Maaneder skiftede den endnu to Gange Ejer. Da greb Arkivarens Brodersøn, Kammerjunker Ove Kaas til Stamhuset Nedergaard, resolut ind og erhvervede i November Maaned s. A. den gamle Slægtsgaard for at sikre den mod en fornyet Udstyknings Ødelæggelser. Kammerjunkeren nærede gammel Kærlighed til den og havde tidligere ønsket at blive Ejer af den. Han beholdt den dog kun en kortere Aarrække, for allerede 1923 solgte han den til Sagfører J. Nordestgaard, som Aaret efter afhændede den til Kontorchef Axel Myhlertz."
.

Det eldgamle Kaas ved Limfjorden

Godset Kaas i Salling har en viktig plass i historien både til den utdødde slekten Kaas med sparre i våpenet og vår slekt, den nålevende Kaas med mur i våpenet. Herregården ligger værhardt og ensomt til, nær vannet, på en liten høyde med utsikt over vestre del av Limfjorden. Kaas er blant de eldste danske herregårdene som fortsatt eksisterer - kjent tilbake fra starten på 1300-tallet.

Herregården Kaas sett fra syd i 1863. Maleri av Richardt og Becher.

 I middelalderen var sjøveien en nyttig transportåre, og Limfjorden spilte her en sentral rolle. Kaas, med sin strategiske beliggenhet vest på halvøya Salling, var nok derfor et attraktivt gods å eie.
 

Fra Kaas (sparre) til Kaas (mur)
Allerede på 1300-tallet ga godset navn til slekten som dengang eide det, den nå utdødde slekten Kaas som hadde en sparre i sitt våpen. Da godset litt etter 1450 gjennom ekteskap kom over til den andre, nålevende slekten Kaas, hadde den altså vært i sparre-Kaas'enes eie i over 150 år.

Væpner Thomes Jensen, forfar av slekten Kaas med mur i våpenet, giftet seg omkring 1450 med en datter av Marine Løvenbalk og Jens Kaas av sparre-slekten, som eide godset Kaas, Thomes fikk en datter med henne. (Man vet ikke fornavnet på Thomes' hustru eller datter.)

Da Jens Kaas (sparre) døde, var det mange barn om arven på Kaas, deriblant flere sønner. Arveoppgjøret må åpenbart ha vært vanskelig.  I hvert fall ble løsningen at Thomes Jensen og hans hustru overtok Kaas-godset, og at oppgjøret med de øvrige arvingene ved avtale trolig ble satt på vent - antakelig til Thomes Jensen hadde arvet og solgt sin halvpart av godset Sostrup.  
 

	Sidebygningen - forpakterbolig for godset.

Konflikt om avtalen
At hustruen i mellomtiden døde og Thomes Jensen fikk seg en ny, skapte konflikt om forståelsen av avtalen mellom Thomes Jensen og hans forhenværende svoger Bertel Kaas (- men ikke de øvrige arvingene). Bertel utstedte et såkalt lavdagsbrev mot Thomes i 1459 Saken gikk til Kongen, som i møte med partene i 1460 ga Thomes Jensen medhold i forståelsen av avtalen. Thomes Jensen og hans halvbror, Anders Nielsen (Munk), arvet Sostrup i 1466, og deretter begynte en omstendelig prosess med å kjøpe ut partshaverne i Kaas-godset. Thomes ble ikke kjøpt ut av Sostrup før i 1485 og først i 1496 var "låsebrev"-prosessen for Kaas endelig avsluttet.

Trappehusets topp på hovedbygningens frontside. På den rektangulære flaten (nest øverst) står årstallet 1635, da bygningen sto ferdig.

Overdratt til datteren
Siden Kaas-godset var mødrenearv, var det gitt at Thomes' datter fra dette ekteskapet skulle arve godset. Kaas ble (uformelt?) overdratt henne i 1486 - antakelig da hun giftet seg med Christen Hvas. I følge kildene sto imidlertid Thomes Jensen fortsatt som eier til sin død, ca 1511.
 
Sønnen Mogens Thomesen var gift første gang med Gertrud Nieldatter Kaas av sparreslekten, en niese av Thomes' første hustru. Mogens skrev seg også til Kaas - i 1503 (- men ikke i 1504). Det er derfor mulig at deres sønn, Erich Mogenssøn også har bodd på Kaas i sin barndom. Dette kan, ved siden av morens etternavn, ha vært medvirkende til at Erich valgte navnet Kaas da adelen måtte anta faste etternavn i 1526.
 

"Grevens Fejde"
Mogens' søster, som arvet Kaas-godset, var død før 1523 og Kaas gikk i arv til hennes sønn, landsdommer Jens Hvas. Både han og godset led en fryktelig skjebne i Grevens Feide - en borgerkrig om kongevalg og religion som herjet fra 1534 til 1536. En bondebevegelse brant ned en rekke herregårder, deriblant Kaas. Jens Hvas ble i følge historiske kilder tvunget til å følge med opprørerne. Men da adelshæren nedkjempet opprøret, ble Jens Hvas tatt sammen med opprørerne og anklaget for å ha stått i ledtog med disse. Han ble ømt til å "miste sin hals". Misforståelsen ble i all hast oppklart for kongen, og han sendte derfor straks sin benådning. Men da sendebudet nådde fram til retterstedet, var det dessverre for sent. Jens Hvas' hode var allerede hugget av.

	Over trappehuset finner man eiernes slektsvåpen og navn. I ovalen mellom de to løvene står det til venstre "Niels Krag", til høyre "Jytte Høg". Over disse finner man deres våpenskjold og over disse hjelmer med slektenes hjelmtegn på toppen. Alle fargefotos på denne siden er tatt av Kirsten Sanders og Carl Otto Højer Sørensen for slektenkaas.com.

Hovedgården ble etterpå bygget opp igjen, men godset forsvant etter neste generasjon ut av Hvas-slekten gjennom arv - ca 1565. Arvingene var  straks etter nær ved å miste Kaas til Kongen fordi han mente benådningen innebar at Jens Hvas' sønner bare skulle beholde godset for sin livstid. Men Kongen bøyde i siste instans av.  Arvingenes etterkommere antok siden navnet Hvas.
 

Krag-slekten overtar eierskapet
I 1630 kjøpte Niels Krag /1574-1650) Kaas-godset av den nye Hvas-slekten. Han var en eldre halvbror av Sophia Krag gift med Iffver Kaas, forfar til Munthe-Kaas-grenen. Niels Krag fikk reist den nåværende hovedbyg- ningen på Kaas, litt vest for den forrige, i 1635. Han makeskiftet og kjøpte også noe gods. Etter Niels Krags død gikk godset i arv til sønnen Mogens. Hans barn solgte godset i 1694. Herregårdens "tilliggende" besto i Mogens Krags tid av 51 gårder på tilammen 350 tønder hartkorn. Herregårdens sidebygning ble oppført i 1791 av daværende eier Jens de Hoffman.
 

I slektens eie for andre og tredje gang
Herregården Kaas var på begynnelsen av 1900-tallet meget forfallent. Dette var trolig noe av årsaken til at godset i 1914 ble kjøpt av Henrik Banner Eichsted Kaas. Han fikk hovedbygningen grundig istandsatt. Alle vinduer ble skiftet ut, innsatte innvendige vegger og tak ble fjernet, slik at bl.a. bjelketakene kom fram i dagen. Henrik Kaas solgte deretter godset igjen i 1918 - til et konsortium. I løpet av fire måneder ble Kaas-godset solgt videre og ble påny truet av undergang ved forfall og udskillelse av godsmarkene. Henriks nevø, kammerjunker Gebhard Marius Cay Vilhelm Ove Kaas, grep da inn og kjøpte godset. Sommeren 1824 døde imidlertid hans far, Otto Ditlev Kaas, og Stamhuset Nedergaard gikk i arv til Ove. Høsten samme år solgte han derfor Kaas-godset - åpenbart for å konsentrere innsatsen om Nedergaard.

Siden 1954 har godset Kaas vært i Færch-familiens eie, til sist gjennom selskapet Færch Holding, som nå bruker det til bedriftsinterne og representative formål.

Både hovedgården Kaas og neset som ligger utenfor den, Kås Hoved, er nå fredet.