(





Important notice:
Our beloved father, husband and creator of this site (Einar Munthe-Kaas) died on 13 september 2018. The site is no longer activly maintained.
 

Other languages:

Genealogy pages can
be changed to other languages
(English, German,Spanish or Norwegian) after entering the

pages. (Box up on the right side
on those pages).

 

Contact this site at:

marius [at] munthe-kaas.net

(Son of Einar Munthe-Kaas)

Mange endringer

På disse sidene presenteres mange opplysninger som tidligere ikke har vært kjent om slekten Kaas. Det er dessuten svært mange endringer til opplysninger som tidligere er gitt i Danmarks Adels Aarbog og annen slektslitteratur. 

Til grunn for disse endringene ligger et omfattende dokumentasjonsar-beid. For eksempel er over 1000 opp-føringer i kirkeprotokoller og flere hundre registreringer i folketellinger sporet opp og registrert. Denne kvalitetssikringen pågår fortsatt.
 
Nettstedet er under kontinuerlig utvikling og vil aldri bli helt ferdig. Det vil daglig komme nytt stoff og rettelser til det gamle, noe som også gjelder opplysninger i databasen.
 

Ta gjerne kontakt!

â–º  Finner du feil eller mangler i dataene på disse sidene?

â–º  Kjenner du til opplysninger
om slekten som burde vært presentert?

â–º  Vet du om  aner av de inn-
giftede i slekten (født før 1850)
som mangler i databasen?

â–º  Har du bilder av slektsmedlem-
mer, aner eller andre i databasen?

â–º  Har du spørsmål til noe av det
som presenteres i databasen
eller på slektssidene ellers?

â–º  Ønsker du å hjelpe i slekts-granskningen?

â–º  Har du forslag til noe som burde være annerledes på slektssidene?

â–º Eller ønsker du bare å sende
en hilsen eller slå av en prat?

 

Send en e-post ved å klikke HER!  

 

Oppdateringer
 
Under fanen Nettstedsinfo > Oppdateringer vil det kronologisk fremkomme hvilke end-ringer som er foretatt på sidene og i databasen. Sjekk i denne ved senere besøk.
 
Nettstedet inneholder et arkiv med slektsrelatert stoff der mye er av eldre årgang. Opplysningene i slike skrifter må anses som foreldet inntil deres riktighet er kontrollert.
 
Mange av databasens opplysninger fra eldre tider henviser til kilder og litteratur som for sin del ikke opp-gir hvor informasjonen er hentet fra. Slike opplysninger kan ikke anses som dokumentert. Den som kopierer opplysninger fra dette nettstedet må sørge for at usikkerheten omkring opplysninger formidles videre.
 

Nettstedets
formål:

1. Samle all slekthistorisk informa-sjon om adelsslekten Kaas, dens for-greninger (deriblant Munthe-Kaas), samt familie og aner til inngiftede personer.

2. Kvalitetssikre og dokumentere innsamlede og tidligere registrerte opplysninger.

3. Presentere og tilgjengeliggjøre innsamlet informasjon i en slekts-historisk helhet, i tema og relatert til den samtidige historie.

 

Velkommen til slektssidene 

Dette nettstedet omhandler den danske adelsslekten Kaas som har en mur i sitt våpen. Nettstedet presenterer Kaas-slektens genealogi og historie gjennom 600 år - fra Svartedauden opp til i dag. Svært få slekter kan gi et såpass "fyldig"  bilde av sin historie fra så langt tilbake.

Alle slektens medlemmer skal være inkudert - både utdødde og nålevende. Slektens hovedgrener er:
  Kaas i Danmark (nålevende),
  Munthe-Kaas i Norge (nålevende),
  Kaas i Dansk Vestindia (utdødd)
  de Althaus i Peru (nålevende),
  von Althaus i Tyskland (eksistens usikker),
  von Kaas fra Wisconsin (trolig utdødd),
  Kaas i Ungarn (nålevende),
  von Kaas i Florida (nålevende).

Slektens felles aner av øvrige slekter er registrert. Disse er i hovedsak danske og tyske adelsslekter, men man finner også noen norske kjøpmanns- og presteslekter. Flere av adelsslektene leder tilbake til vikingtiden, og der kongelige aner opptrer, går ane-
rekken enda lenger bakover. Nettstedet har ikke sett noen hensikt i å registrere aner tidligere enn år 1000.

I noen interessante tilfeller er også kognatisk etterslekt registrert - dvs. etterkommere av Kaas-fødte kvinner. Spesielt bør nevnes (Johanna) Henriette Kaas' etterkommere, som bl.a. omfatter det nålevende svenske, spanske og greske kongehus. Slekten Kaas er altså blant disses aner - som en av meget få adelsslekter .

Kaas-slekten er i historisk sammenheng interessant. I Norge er det i dag kun Huitfeldt og Kaas av gjenlevende danske/ norske uradelsslekter. Den norske grenen av Kaas har hatt fast tilhold i landet siden 1695. Denne antok i 1848 navnet Munthe-Kaas og utgjør i dag hovedtyngden av nålevende Kaas-medlemmer.

 

Personsidene beskriver skjebnene

En viktig del av nettstedet er personsidene. Disse vil etter hvert bli fylt med informa-
sjon. Her presenteres de enkelte slektsmedlemmers historie - deres skjebner, deres meritter og deres hjem-

lige liv. En slektsdatabase med ca 4900 navn er integrert i personsidene slik at hver enkelt person kan bli presentert helhetlig med vitale data, koblinger til nær familie, artikler, bilder og dokumentasjon. Databasen er basert på genealogiske prinsipper. Den benyttes 
dessuten for navigasjon mellom personsidene.

Spesiell plass er viet de spor slekten har etterlatt seg i historiske opptegnelser, på de danske herre-
gårder og som vakre kirkeminner. Samfunnsforhold, kultur, statsstyre, kriger, sykdom etc trekkes inn for å illustrere hva som innvirket på slektsmedlemmenes liv - ga dem begrensninger og muligheter. Det nære forholdet Kaas gjennom generasjoner har hatt til andre slekter omhandles også.

 

Slektens historie

i korte trekk


Kaas-slektens historie er kjent helt tilbake til riddertiden på 1300-tallet, da slekten åpenbart var vel etablert i Nord-Jylland. Slektens avstamning er dokumentert i alle ledd fra Ove Ovesen til Gravlevgaard som ble født midt på 1300-tallet. Man har ment at hans far var Age (Ove) Jensen, nevnt i dokumenter, og at dennes far igjen må ha vært Johannes Reventlow, innvandret fra Holstein omkring år 1300.

Slektsvåpenet er av den tidlige typen, hvor utformingen var noe enklere. Våpenet, slik det vanligvis har fremkommet, består av en skråstilt rød mur på skjoldet og som hjelmpryd to liljekonvaller, hver med tre blomster, Fra heraldisk hold er det hevdet at våpenets hjelmtegn ble endret på 1600-tallet. Det er ikke korrekt. Forekomstene viser at slektsvåpenet har blitt beholdt uforandret i hvert fall fra midten av 1500-tallet fram til i dag.

Antok navnet Kaas i 1526
Fram til 1526 hadde slektsmedlem-mene patronym som etternavn (Jens Ovesen > Thomas Jensen osv.). Da adelen i 1526 ble pålagt å anta faste etternavn, besto slekten av en håndfull søsken. Det mest nærliggende ble å anta morens slektsnavn Kaas. Dette var også navnet på et gods ved Limfjorden slekten hadde eid og ennå hadde en tilhørighet til.

Morens slekt, Kaas, som hadde en sparre i sitt våpen, er kjent fra 1200-tallet. Inntil denne slekten døde ut på slutten av 1700-tallet, var det en rekke ekteskap mellom de to Kaas-slektene.

Siste felles stamfar for slekten Kaas (med mur i våpenet) var Erik Mogensen, død 1556 (han som antok slektsnavnet Kaas). To av hans sønner, Anders og Herman, har agnatiske etterkommere i dag.


Slekten etter
Anders Kaas

Kun ett barn, Hans, kjennes etter Anders Kaas. Men fra ham stammer tre grener, hvorav en er den nålevende danske.

Eldstesønnen Erich var landsdommer for Langeland. Gjennom hustruens arv og egne kjøp ervervet han en rekke vakre gods på Syd-Fyn og Langeland - bl.a. Lindskov, Hiortholm og Skovsgaard. To sønner hadde et stort antall barn - mange døtre - som dannet et utstrakt miljø med bl.a. slektene Banner og Sehested. Det ble imidlertid ingen som førte slektsnavnet videre, så grenen døde ut.

Hans Kaas sin yngste sønn, Niels, dannet en tynn gren der én sønn i fire generasjoner videreførte navnet - før grenen endte med fire døtre. Gjennom inngiftene hadde grenen nær tilknytning til Schleswig-Holstein.  

De nålevende danske slektsmedlemmer er etterkommere etter Hans Kaas' mellomste sønn, Jørgen. Han er kjent for sitt heltemodige forsøk på å hindre svenskehæren i  å innta Danmark "bakveien" - over isen fra Jylland. Svenskekongen brakte hans lik "en fjerdingvei", til folk, som anerkjennelse for hans tapperhet.

Jørgens eldstesønn, Hans (1640-1700), ble justisråd og stiftsamtmann i Christiania, senere i Trondheim. Gjennom hustruen Sophie Amalie Bielke ble han eier av godset Elingaard i Østfold. Flere av deres barn har fått en plass i historiebø-kene. Edele Cathrine Kaas giftet seg med Valentin von Eichsted, senere Caspar Wessel, broren til Tordenskiold, Helene Sophie var vertskap for kongen i Christiania. Mest kjent i Norge er imidlertid Birgitte Christine, hoffdame i sine yngre dager, men som - på tross av sitt livfulle vesen - i dag er mest kjent som salmedikter og påstått gjenferd på Elingård. Hun brakte ved sitt giftermål Elingård-godset til Huitfeldt-slekten.

Kaaselund og Huitfeldt-Kaas
Døtrenes bror, Henrik Bielke Kaas, hadde en eventyrlig militær karriere - deltok i utallige kriger og ble alvorlig såret en rekke ganger. Han sovnet fredelig inn, 87 år gammel, med tittel som general - slektens eneste i Danmark. Henrik Bielke Kaas opprettet på sine eldre dager Stamhuset Kaaselund på Fyn. På tross av to ekteskap var han barnløs. Stamhuset gikk derfor i arv til slekten Eichstedt, senere til Huitfeldt-slekten. Besitteren av Kaaselund har båret navnet Huitfeldt-Kaas.

De mange admiraler
Jørgens yngstesønn, Jørgen Grubbe Kaas, ble amtmann på Vest-Jylland og giftet seg med Birgitte Sophie Sehested. To av deres sønner, Ulrich og Hans, gjorde stor karriere innen marinen. Ulrich gjorde stor suksess og endte som admiral, før han (på grunn av intriger) tok i mot posten som stiftsamtmann i Bergen. Hans ble kommandør. To av Ulrichs sønner - Friderich Christian og Ulrich Christian - fulgte i sin fars fotspor og ble admiraler.. Førstnevnte ble også hvit ridder. Sønnen til Hans, som også var døpt Friedrich Christian, gjorde karriere samtidig med disse. Han ble admiral, ledet admiralitetet og ble ridder av Elefanten.

Samtidig satt også deres fjernere slektning, general Wolfgang Kaas
som sjef for marinebasen Holmen i København. (Han var av Hermans etterkommere.) På denne tiden, som var siste halvdel av 1700-tallet, var det dermed en Kaas hvor man enn vendte seg i marineledelsen.

Clauson-Kaas
Friedrich Julius Kaas, sønn av sistnevnte Friedrich Christian Kaas, innehadde en rekke sentrale verv i Christiania i tiårene før 1814. Han giftet seg med enken etter Conrad Clauson, eier av Bærums Verk, og overtok dette. Enkens barn ble adoptert og senere adlet under navnet Clauson-Kaas. Friedrich J Kaas ble senere statsminister i Danmark.

Stamhuset Nedergaard
Ekteskapet mellom Edele Sophie Kaas av sparre-slekten og Friedrich Christan Kaas av mur-slekten resulterte i 1776 i opprettelsen av Stamhuset Nedergaard. et høyadelig gods på Langeland. Deres sønn Henrich Valentin Eichstädt Kaas er stamfar for "den nålevende danske linje". Slekten beholdt Stamhuset Nedergaard på Langeland helt til 1930, da det i pakt med tiden ble oppløst.


Slekten etter
Herman Kaas

Erich Mogensens andre sønn, Herman Kaas (død ca. 1613), etab-lerte seg i Nord-Jylland, hvor hans etterkommere i hovedsak hadde tilhold opp til 1700-tallet. Slektsgre-nen fikk en utløper til Tyskland og derfra grener videre både til Peru, USA og Ungarn/Australia. Undersøkelser taler for at noen grener har nålevende agnatiske etterkommere - spesielt  i Tyskland og Peru.

Det kan også eksistere etterkommere av enkelte slektsmedlemmer som tjenestegjorde i utlandet, f.eks. Frankrike.

Den utdødde norske gren
Laurids Kaas (feilaktig kalt Lorentz)tjenestegjorde omkring 1700-tallet som offiser i Norge. Han giftet seg og slo seg ned på Toten og flyttet senere til Vågå. Han fikk en rekke barn, men grenen døde likevel ut på 1800-tallet.

På 17- og 1800-tallet var det også en utløper på de Danske Vestindiske Øyer. Denne døde imidlertid ut etter et par generasjoner.

Den nålevende norske linje
Den gjenlevende såkalte "norske linje" er etterkommere av Hartvig Kaas (feilaktig kalt Johan Hartvig), født 1695 i Stavanger. Da hans far Wenzel Rothkich Kaas returnerte til Danmark med familien, ble 6-årige Hartvig etterlatt for oppfostring hos sin tante, Alida de Créqui, gift med Herman Garmann i Bergen.

Som offiser ved Sogndahlske Kom-pagnie ble Hartvig gift og bosatte seg på Foss i Sogndal, Sogn og Fjordane. Hans hustru, Marie Mangor, arvet i 1735 gården Kjørnes ved Sogndalsfjorden. Kjørnes ble i Kaas-slektens eie i 100 år. Gårdens våningshus ble bygget og senere fornyet i denne perioden. Det er nå fredet.

Tilknytningen til Munthe-slekten
I hele Kjørnes-perioden hadde Kaas et nært forhold til slekten Munthe som hadde familier på flere gårder i distriktet, bl.a. Aarøen og Kroken. Tre ekteskap skjedde mellom slek-tene, og de støttet hverandre gjen-nom vanskelige tider.

På tross av store barnekull var det bare èn av Hartvigs sønnesønner, Ahasverus Kaas (1781-1859), som videreførte den norske slektsgre-nen. I motsetning til sine forfedre valgte ikke Ahasverus en militær karriere, men gikk i stedet i gull-smedlære i Bergen. Siden fikk han borgerskap i Christiania, hvor han etter hvert ble en anerkjent gull-smed.

Munthe-Kaas-grenen
På grunn av navneforvekslinger fikk Ahasverus Kaas i 1848 ved kongelig bevilling ervervet slektsnavnet Munthe-Kaas for seg og sine voksne barn.

Fire av Ahasverus' sønner brakte slekts-navnet videre. Fra alle fire er det videreført opp til i dag.  Alle som i dag bærer navnet Munthe-Kaas - 162 personer pr 2010 - er etterkom-mere av den danske adelslekten Kaas. De som har etternavnet Kaas i Norge i dag, stammer derimot ikke fra denne.


Nåværende slekt i Danmark
I Danmark er det nå kun et titalls personer igjen av den gamle, jydske uradelsslekten. Dette er etterkom-mere av Anders Kaas. Disse bærer fortsatt navnet Kaas.

Birgitte Christine Kaas